Rystet over treneringen av skolesaken

52-åringen er et kjent navn både i skolevesenet og politikken. Hun bor i Ullensaker kommune, men har hørt mye om Sofiemyr skole fra sin bror, Aje Singh Rihel, som har barn på Sofiemyr skole og er med i aksjonsgruppen «Ny Sofiemyr skole nå». 

Loveleen Rihel Brenna er en forretningsutvikler og forfatter. Hun er blant annet kjent som tidligere leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i Norge (2004-2011) og leder av Brennautvalget, som jobbet med utredning av et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn i landet. Hun har også gitt mye veiledning til foresatte og skolelederne rundt om i landet om hvordan man kan få stoppet de negative konsekvensene for læringsmiljøet  på skolene.

Les også: En bønn fra en far

«Det er bare én kake»

Brenna har lest behovsanalysen for skolebyggene i Nordre Follo, som ble lagt frem for halvannen uke siden.

I presentasjonen av «Behovsanalyse for skole», forklarer kommuneadministrasjonen hvorfor det er viktig å stoppe opp flere av de vedtatte skoleprosjektene.

Det nevnes konkrete hovedgrunner til dette, som målet om bærekraftig økonomi og prioritering av investeringene slik at innbyggerne får både gode tjenester og gode bygg. Samtidig illustreres hovedutfordringen med bildet av en kake, med en undertekst om at det bare er én kake å dele på.

Loveleen Rihel Brenna blir provosert av retorikken til Nordre Follo kommune. Verken administrasjonen eller politikerne skal gjennom sin argumentasjon bringe foreldrene i forlegenhet, mener hun.

– Dette er ikke en forsvarlig retorikk mot foreldrene. Det er ikke foreldrenes, men politikernes ansvar å fordele "kaken". Det er politikerne som bestemmer hvordan budsjettet skal prioriteres. Jeg betviler ikke at det er en vanskelig oppgave for politikerne, men jeg tror neppe de som foreldre ville ha brukt denne retorikken hvis det skulle handle om tilstanden i deres private hjem, sier tidligere FUG-lederen.

Budsjettrammer vs. helse

– En lærer som blir syk på grunn av dårlige forhold på arbeidsplassen, kan sykemelde seg, vi foreldre som plages av allergi eller dårlige arbeidsforhold, kan gjøre det samme. De voksne kan til og med få yrkesskadeerstatning, men våre barn er prisgitt oss voksne og vår mulighet til å endre arbeidsmiljøet slik at det fremmer helse, trivsel og læring, sier Brenna.

Hun lurer på hvor mange barn det er som plages av tørr hals, eksem, rennende øyne, hodepine, pustebesvær eller trøtthet på grunn av dårlig inneklima i de offentlige skoler.

– For kommunene handler det om budsjettrammer, men for barna handler det om hele deres fremtid og liv, understreker 52-åringen.

Ingen praksis med erstatningskrav

Brenna påpeker at foreldrene har en drøm om å gi sine barn en trygg oppvekst.

– I det ligger det også å sikre dem en god skole som fremmer læring og helse, sier tidligere FUG-lederen.

Hun påpeker at det nettopp er denne plikten foreldrene ved Sofiemyr skole ivaretar.

–  I USA ville det være snakk om erstatningskrav, men i Norge har vi ikke en slik praksis. Vårt samfunn er bygget på lovverk, systemer og tillit, og den tilliten må vi holde fast ved, påpeker hun.

Barna som taperne av systemet

– Barna har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, akkurat som oss voksne, men barna kan verken holdes hjemme eller sykemelde seg på lik linje med voksne på grunn av et dårlig inneklima på skolen. Slik som situasjonen er i dag er barna våre taperne av dette systemet, sier Brenna.

Hun mener investeringene som fremmer barnas helse og læring må være i sentrum, uavhengig av kommunens økonomi.

Privat vs. offentlig

– Hadde det vært snakk om en privat institusjon, skulle den ha vært stengt av de offentlige myndighetene for lenge siden. Konsekvensene for dem som driver private bygg kan være store ved slike avvik som vi ser på kommunale skoler, mens foresatte ved de offentlige skolene er prisgitt at skolen faktisk tar inneklima på alvor.

Sistnevnte er ikke et tilfelle i den konkrete saken på Sofiemyr skole, mener Brenna. Hun kaller det en forsømmelse over tid.

– Politikerne ser jo sannheten

Brenna mener at saken om Sofiemyr skole handler om en ansvarsfraskrivelse og en total svikt fra kommunen.

– Til tross for vedtaket om riving av skolen og dokumentasjonen som viser at skolen har uholdbare forhold, utsettes prosessen med riving av skolen gang på gang. Og mens barna og ansatte utsettes for muggsopp og dårlig inneklima, er kommunen opptatt av å trenere saken videre ved å lage nye behovsplaner. Dette er rett og slett en forsømmelse, sier hun.

Hun påpeker også at problematikken med muggsopp og behov for store tiltak på skolen var godt kjent for lokalpolitikerne i mange år.

– Det kom ikke som en overraskelse for noen av dem. De ser jo sannheten, sier Brenna. 

– Kontakt Fylkesmannen

Tidligere FUG-lederen mener foresatte på Sofiemyr bør stå på videre i deres kamp om en ny skole. Hun mener også det bør stilles krav til høyere instanser hvis kommunen ikke er villig til å ta grep i saken innen kort tid.

– Fylkesmannen bør kontaktes i første omgang, anbefaler Brenna, og viser til kapittel 9a i opplæringsloven og kravene lovverket stiller.

Hun påpeker at paragrafen skal sikre at elevene får et godt vern av sitt miljø og er det nærmeste elevene kommer en arbeidsmiljølov. Hun framhever også rundskriv 2, 2010 fra Utdanningsdirektoratet.

– Trosser vedtaket

– Har du en agenda i denne saken?

– Det er klart jeg har en agenda når de offentlige myndighetene ikke klarer å sørge for et godt innemiljø på skolene til tross for de vedtatte forskriftene, sier Brenna.

Hun forklarer at innen 31. desember 1998 skulle alle skole- og barnehagebyggene i landet være godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Bygninger som ikke tilfredsstilte kravene i forskriften, skulle lage en tidsplan for forbedring av lokalene.

– Det har nå gått 22 år siden den gang og vi ser at mange barn fortsatt sitter i bygg med dårlig inneklima, muggsopp og andre uakseptable forhold, sier Brenna.

Les også: – Nå er det nok å spille roulette med våre barns helse