Headhuntet til Canada

Det var litt tilfeldig at det ble basket, en sport som ikke er så utbredt i Norge, men med 190 centimeter på strømpelesten, var basket perfekt for Trollåsen-jenta.

– Vi var i USA sommeren før jeg startet og da fikk jeg mange kommentarer på om jeg spilte basket på grunn av høyden min, og så satte det i gang noen tanker, sier Kystad.

Mange tilbud

I januar 2015 begynte hun å spille center på Bøler, men flyttet ganske raskt over til Sandvika, fordi hun ønsket å satse mer. Sandvika spiler i BLNO (Basketligaen Norge), som er eliteserien i basket. I tillegg har Kystad spilt både på U16 og U19 landslagene, og det var under EM i fjor at hun ble oppdaget av en rekke utenlandske skoler som ønsket å tilby henne skoleplass.

– Jeg visste at det ville være en del scouter der som leter etter spillere, og jeg fikk noen henvendelser mens jeg var der, og på mail i etterkant, forteller hun.

I vinterferien dro familien Kystad til USA og Canada for å se på noen av skolene. Hun fikk flere tilbud, men valget falt på Cape Breton University i Nova Scotia, på østkysten av Canada.

Forplikter seg

Det krever dedikasjon for å bli god i en idrett, og kanskje enda mer for å bli tilbudt fullt scholarship, som Kystad har.

– Jeg har skrevet under en kontrakt som forplikter meg til å følge opp alle skoletimer, levere alle lekser og bestå alle prøver. Jeg må gjøre det bra på skolen, hvis ikke får jeg ikke spille basket, sier Kystad.

Hun forteller også at kontrakten innebærer at man har god kommunikasjon med treneren, og gjør det man skal for å prestere, som å legge seg i gunstig tid og spise riktig mat. Men å ha ansvar for maten er ikke 18-åringen redd for.

– Jeg er veganer og det funker veldig bra for meg. Jeg er vant til å lage min egen mat, siden hele familien min spiser både melk og kjøtt, smiler hun.

Saken fortsetter under videoen! 

Høyt nivå

Til nå har Kystad pendlet til Sandvika for trening to til tre ganger i uken, ofte rett etter skolen, og med ugunstige treningstider til langt på kveld. Hun ser frem til å ha treningstilbudet nærmere og bedre tilrettelagt.

– Jeg skal bo på campus, og treningen foregår også der. Det blir trening mer eller mindre hver dag, alt fra én og en halv til fire timer. Lengden og innholdet på treningene er annerledes, jeg vet nivået er mye høyere enn i Norge, så jeg skal i hvert fall trene mye i sommer, ler hun.

I juli reiser hele familien til USA på ferie, og så for å avlevere eldstemann til et langt studieløp i Canada. Avhengig av hvilke fag og grad hun ønsker kan studietiden bli alt mellom tre og fem år.

– Det blir en samfunnsfagslinje med noe sosiologi, antropologi og psykologi. Jeg begynner i slutten av august, og familien hadde lyst til å følge meg over, så vi tar ferie på vei bort.

Det har aldri manglet på støtte hjemmefra, og Kystad er takknemlig for at foreldrene har stilt opp og kjørt og hentet og støttet henne på veien.

– De har alltid vært engasjert og fulgt meg opp, det tror jeg har vært veldig viktig for at jeg har kommet dit jeg har gjort.

Ikke et «nattklubbliv»

Kystad er spent på den nye tilværelsen, og gleder seg til høsten.

– Alt er lagt opp til at man skal prestere best mulig. Man bor, trener, spiser og går på skole, det er idrett du driver med og derfor du er der, så det blir ikke noe nattklubbliv. Å være idrettsutøver på fulltid blir annerledes og veldig spennende. Jeg er der for en grunn, de gidder jo ikke betale for en som bare suser rundt.

Men før det nye eventyret begynner, skal Trollåsen-jenta konsentrere seg om avsluttende eksamener ved Roald Amundsen.