Skolehager fra skolenes driftsbudsjetter

Etablering av skolehager og parseller i kommunen var et viktig tema for flertallspartiene ( Ap, V, SV, MDG, KrF og Sp) og Rødt i Nordre Follo fjor vinter. Etter fellesforslaget fra de ovennevnte partiene ble det fattet følgende verbalvedtak:

"Rådmannen bes komme tilbake med en sak i løpet av 2020 som ser på mulighetene for at det kan etableres skolehager/parseller i tilknytning til alle kommunens barneskoler som brukes som ledd i undervisningen, og at det settes av eget areal til urbant landbruk og parseller, for dyrking av mat etter modell av Losæter i Oslo, hvor innbyggere selv står for drift og vedlikehold".

– Jorda er i våre hender! For å ta vare på den må vi ha jord under neglene. Skolehager og parsellhager er framtida. Desto mer utbygging vi får, desto viktigere blir dette. Barn og voksne er fjernere fra mat og natur enn noen gang – og dette vil vi gjøre noe med", sa Hans Martin Enger (MDG) på vegne av flertallspartiene og Rødt i desember i fjor.

Kartlegger mulighetene

Kommuneadministrasjonen har siden den gang jobbet med bestillingen fra politikerne. I den siste tertialrapporten, datert 24. september 2020, skriver kommunen om at de jobber med å kartlegge mulighetene for å etablere skolehager/parseller i Nordre Follo.

Prosjektet er todelt:

• Et delprosjekt ser på arealer for innbyggerdrevet urbant landbruk.
• Ett annet delprosjekt ser på mulighetene for skolehager/parseller ved alle kommunens barneskoler.

Les også: Fra Fløysbonn til Oppegård rådhus

Innbyggerdrevet, urbant landbruk i sentrum

– Vi ønsker å gi innbyggerne våre muligheten til å få dyrke egen mat gjennom å legge til rette for parsellhager. Parsellhagedyrking er en helsefremmende aktivitet, som også bidrar til bevissthet rundt og kunnskap om det økologiske samspillet i naturen og lokal matproduksjon. Ikke minst kan parsellhager være viktige møtesteder på tvers av generasjoner og kulturer, sa Hans Martin Enger (MDG) i fjor vinter.

Når det gjelder "innbyggerdrevet, urbant landbruk", slik det kalles i tertialrapporten, foreligger det per i dag flere mulige alternativer for permanente og midlertidige parsellhagene, som skal driftes og vedlikeholdes av innbyggerne. Omtrent alle lokasjonene er foreslått i meget trafikkerte områder i sentrum av Ski og Kolbotn.

Her kan du se hele listen over eventuelle lokaliseringer:

• Friområdet øst for idrettsanlegget på Drømtorp.
• Rådhusparken på Kolbotn.
• Området mellom Kollen (bak Stabburet) og Skiveien på Kolbotn
• Midlertidige parsellområder på Nedre torg i Ski sentrum.
• Midlertidige parsellområder på enkelte andre sentrale eiendommer i Ski sentrum.
• Midlertidige parsellområder på eiendommen «Slipset» på vestsiden av jernbanestasjonen/-sporet i Ski.

Videre skriver kommunen at "neste skritt vil nå være å se på innbyggermedvirkning for å endelig lande best mulig lokalisering av dette tiltaket".

Les også: Ski og Kolbotn blir tvillingbyer

Har opprettet dialog med skolene

I arbeidet med skolehager er det allerede opprettet god dialog mellom skoleadministrasjonen og skolene om dette, ifølge tertialrapporten.

En del skoler i kommunen har allerede etablert parsellhager, og skolene er positive til tiltaket, skriver kommunen, men uten å navngi noen konkrete skoler.

I desember i fjor sa utvalgsleder Camilla Hille (V) at Bøleråsen skole i Ski har "omtrent Norges beste og mest varierte kjøkkenhage og verdens beste SFO-kokk".

Videre opplyses det i rapporten at på grunn av koronapandemien er arbeidet med skolehageprosjektet på skolene forsinket.

"Skolene som har parsellhager i dag har positive erfaringer og samarbeidet med elever og foreldre om dette, eksempelvis knyttet til drift av parsellhagene gjennom sommerferien", skriver kommunen.

Har behov for dedikerte ressurspersoner, areal, pallekarmer og redskaper

Kommunen skriver at for å komme i gang med parsellhager på alle barneskoler er det viktig med dedikerte ressurspersoner, samt hensiktsmessig areal, pallekarmer og redskaper.

"Skolenes beskaffenhet og uteområder er ulike, så det vil være behov for å tilpasse parsellhageaktivitetene ved de ulike skolene", står det i tertialrapporten.

Skal finansieres av skolene

Det presiseres i rapporten at rådmannen vil komme tilbake til "om det vil være gunstig å sette av noe midler til oppstart av arbeidet med parsellhager" for å sikre at skolene kommer i gang.

I slutten av september, da Oppegård Avis stilte spørsmål om dette til ordfører Hanne Opdan, sa hun at tiltaket skal finansieres av skolene selv, det vil si at pengene skal hentes fra driftsbudsjettet til hver enkel skole.

Forrige uke skrev Oppegård Avis om at kommunens skoler med store driftsutfordringer, blant annet barneskolene på Greverud og Sofiemyr i tidligere Oppegård kommune, har i tillegg til store driftsutfordringer et dårligere undervisningstilbud i praktiske og estetiske fag enn elever på de nyere skolene.

Det viser seg at midler til faget Mat og helse er ikke øremerket til dette faget og hentes derfor fra det totale driftsbudsjettet til hver enkel skole.

Det fører til at skoler med store driftsutfordringer har meget begrensede økonomiske rammer til innkjøp av matvarer til mat og helse, og er noe som fører til store forskjeller i undervisningstilbudet på barneskolene i kommunen.

Les også: Brenner for mat og helse på skolen

Ønsker bikuber på kommunale tak i Ski

Ordfører Hanne Opdan sa i september at i tillegg til parsellhager jobbes det også med en sak om etablering av bikuber på kommunale tak i tidligere Ski kommune.

Ifølge Opdan har kommunen identifisert et par kommunale bygninger i Ski som vil få bikuber i første omgang, og etter hvert vil det også etableres bikuber i tidligere Oppegård kommune.

Les også: Selger Hareveiens honning