Snart kan leirskole bli gratis i Oppegård

Regjeringen foreslår nå for Stortinget at alle kommuner må tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen.

Det var Kommunal Rapport som omtalte saken i går. De skriver at i dag er det opp til hver enkelt skoleeier (kommunen) om de ønsker å tilby leirskoleopphold.

I 2016 fikk omtrent 80 prosent av elevene i Norge tilbud om leirskole, men noen kommuner, deriblant Oppegård, Gjøvik og begge Toten-kommunene, sier nei til å finansiere leirskole og legger opp til at foreldre og elever selv må betale turen gjennom loddsalg, kiosksalg, dopapirsalg, dugnader og gaver.

– Noen kommuner sier i dag nei til tur og legger opp til at foreldre og elever selv må finansiere en tur gjennom loddsalg, dugnader og gaver. Det ønsker vi ikke, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) overfor Kommunal Rapport.

Må være på minst tre overnattinger

Leirskoleoppholdet finansieres gjennom kommunerammen. I tillegg er det et øremerket tilskudd på budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Skolene skal selv kunne velge hvordan turen skal organiseres ut fra lokale forhold og muligheter, men for at kommunen skal få midler til leirskolen i form av rammeoverføringen fra regjeringen stilles det følgende krav:

Leirskolen må være på minst tre overnattinger, en del av aktivitetene på turen skal være opplæring, turen må planlegges sammen med elever og foreldre og det må tas hensyn til ulike behov blant elevene.

KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge, er imot den nye plikten, ifølge Kommunal Rapport.

I sitt høringssvar karakteriserte KS forslaget som «en svært inngripende detaljregulering». KS påpekte at forslaget er paradoksalt fordi regjeringen selv har som målsetting å redusere statlig detaljstyring og arbeide for hensiktsmessig tidsbruk i skolesektoren.

1,2 millioner kroner

Oppegård Avis har snakket med flere foresatte om praksisen rundt leierskole i Oppegård. Alle foresatte vi har snakket med reagerer på at kommunen ikke tilbyr gratis leiropphold til elever slik det er praksis i flere andre kommuner.

I Oppegård kommune betaler foreldrene til de rundt 400 sjetteklassingene i år rundt 3.000 kroner per elev for en ukes leirskole. Kommunen sparer dermed rundt 1,2 millioner kroner på dette i år.

Leirskole arrangeres ved slutten av barneskolen, men informasjonen om denne turen gis så tidlig som på vårens foreldremøte på 1. trinn.

Det var for ti år siden Oppegård kommunestyre vedtok nye retningslinjer for leirskoler og andre skoleturer i grunnskolene. Dette vedtaket innebærer at kommunen siden den gang har kuttet støtten til leirskole.

Har ikke vært prioritert i ti år

Oppegård Avis har kontaktet ordføreren i Oppegård i forbindelse med saken.

– Hvorfor har saken om gratis leirskole ikke har vært et politisk tema i Oppegård de siste årene?

– Gratis leirskole har ikke vært et tema fordi ingen av partiene i Oppegård eller administrasjon har tatt det opp de siste årene, sier Thomas Sjøvold (H). 

– Hva synes du om at Oppegård er per i dag en av de få kommunene i landet som ikke tilbyr gratis leirskole til barn?

– Leirskole er et positivt tiltak for elevene og vi ønsker lovendringen velkommen. I kommunen er det alltid en hard prioritering mellom mange gode tiltak og behov, og fram til nå har vi i Oppegård prioritert å bruke kommunens ressurser på andre områder innen skolesektoren, sier ordføreren. 

Starter pengeinnsamling i 1. klasse

Per i dag er det fortsatt mulig for elevene i Oppegård å reise på leirskole, men ikke på kommunens regning.

Kommunen presiserer på sin hjemmeside at det må være bred oppslutning blant foreldrene (minst to tredjedels flertall, gitt en stemme per elev) for at turen kan gjennomføres. Dette avgjøres på foreldremøte om våren i 1. klasse. Det innhentes skriftlig tilbakemelding fra foresatte til elever som ikke er til stede på møtet.

Kommunen nevner også følgende betingelser:

• Det er ikke lovlig å finansiere leirskole ved egenandeler fra navngitte foreldre.
• Kollektiv turkasse kan etableres av foresatte gjennom lotterier, dugnader, kronerulling og pengegaver.
• Sparing må skje uten øremerking per elev.
• Alle elever i en klasse / trinn skal få mulighet til å delta, uavhengig av om deres foresatte har bidratt til den kollektive turkassen eller ikke. Foresatte oppretter egen leirskolekonto der innsamlede penger settes inn.
• Leirskole på barnetrinnet avvikles i uke 4 på 7. trinn. Turene kan vare opp til fem ukedager med fire overnattinger.
• Foreldrekontaktene har ansvar for bestille og betale turen med oppsparte midler fra foreldrene i samarbeid med rektor. Et leirskoleopphold koster totalt for reise og opphold med lærer cirka 2500 kroner per elev for fire overnattinger. Oppegård kommune kan søke statstilskudd for å refundere lønn til lærere som er ansatt ved leirskolen.
• Turen må være faglig forankret i læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet.

Kommunen opplyser på sin hjemmeside at foresatte følger retningsliner for innsamling av midler og overfører disse til skolen innen fristen for avbestilling av turen. Ved krav til depositum må dette være overført skolen innen bestillingsfristen for turen.

Kommunen har også vedtatt egne retningslinjer for leirskole. 

– Støy fra første skoledag

Tobarnsfar Paal Sjøvall (48) satt tidligere i FAU-styret på Tårnåsen skole. Han sier det er utrolig mye støy fra første skoledag om innsamling av penger til leirskolen.

– Mange foreldre begynner å google og finner ut at Oppegård kommune skal betale, men slik er det ikke. Deretter begynner innsamling av penger fra hver enkelt elev. Det blir ulike rutiner på dette, og det er strenge regler når det gjelder slik type innsamling. Ofte er det en person som tar ansvaret gjennom syv år på barneskolen, sier Sjøvall.

48-åringen sier at etter hans erfaring skapte dette grobunn i uenighet i foreldregruppen nesten fra første skoledag.

– Diskusjoner i foreldregruppen, purringer, oversikt over enkeltelever, foreldre som ikke betaler er bare noen stikkord i dette kaoset, sier han.

Problematisk å få penger tilbake ved skolebytte

– På Tårnåsen mener jeg det ble gjort om slik at pengene ikke følger eleven, men at det er en felles kasse. I årsjulet til FAU er det satt av aktiviteter slik at man kan samle inn en del penger i fellesskap i tillegg til for eksempel kakelotteri eller andre aktiviteter, sier Sjøvall.

Ifølge ham er det problematisk å få pengene tilbake hvis elevene slutter på skolen eller hvis det kommer inn nye elever, slik de erfarte i fjor.

– Det var to barn som byttet skole innad i kommunen i fjor som gjorde at dette da ble et problem med om pengene fulgte barna eller om de var felles. Det kommer også nye elever inn fra andre kommuner, sier Sjøvall.

Han mener det bør innføres en felles positiv måte å gjøre dette på i Nordre Follo kommune, slik at det ikke blir et forstyrende element.

Les osgå: Store forskjeller fra skole til skole