Muggsopp på Sofiemyr skole

FANT SOPPSPORER I ALLE ROM: De siste stikkprøvene på Sofiemyr skole har påvist forekomster av soppsporer som vokser i støv i alle rom foruten rektors kontor hvor det ble påvist forekomst av fuktighetsvoksende soppsporer.

– Sett opp brakker

Synnøve Kronen Snyen (SV) frykter for helsen til lærere og elever ved Sofiemyr skole. Det har nylig blitt påvist soppsporer i alle kontrollerte rom på skolen. De tidligere forekomstene av muggsopp var karakterisert som middels avvik. Rådmannen mener det fortsatt er nok med tiltak som årlig hovedrengjøring av lokalene.

– Sofiemyr skole har vært plaget av lekkasjer i lang tid. Det har tidligere blitt konstatert muggsopp i flere undervisningsarealer på skolen. Dette skal ha blitt utbedret ved reparasjoner og godt renhold, men vi er nå kjent med at det igjen er mistanke om oppblomstring av muggsopp på skolen og at det skal ha blitt foretatt målinger, sier kommunerepresentant for SV Oppegård og nestleder i SU, Synnøve Kronen Snyen (22). 

Fuktproblemer eller muggsopp innendørs:

  • Kan gi trøtthet, hodepine og økt risiko for luftveisallergi og luftveissykdom både hos allergikere og ikke-allergikere. Mulige symptomer på  dette kan være: pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt og eksem.
  • Mye tyder på at fuktskader og muggsopp i inneklimaet kan være knyttet til utvikling av astma og allergi, og ikke bare til forverring av symptomer hos de som allerede har disse.
  • Enkelte muggsopper vokser ved 37°C og kan forårsake ulike infeksjoner i
    menneskekroppen, blant annet lungeinfeksjoner, ørebetennelse og soppinfeksjoner. Dette er først og fremst et problem for personer med sterkt svekket immunforsvar, og som en
    komplikasjon ved andre sykdommer.
  • Gjelder det din arbeidsplass, ta opp problemet med arbeidsgiver, gjerne via verneombudet, arbeidsmiljøutvalget eller bedriftslegen.

      Kilde: Helsenorge.no, Mycoteam

Hun påpeker at lekkasjer kan føre til fuktskader og muggsopp, og at eksponering for disse gir økt risiko for ulike helseskader.

– Helseskader knyttet til eksponering av muggsopp er kjent. Muggsopp kan ikke minst utløse allergi og astma. Blir slike lidelser først utløst, er dette plager som kan vare livet ut, sier den lokale SV-politikeren.

Krever svar på flere spørsmål

Under det siste kommunestyremøtet 13. mai stilte Kronen Snyen spørsmål om dette til rådmannen. Hun lurte også på flere forhold:

– Hvis det er tilfellet at det på nytt er påvist muggsopp på Sofiemyr skole, hva er da kommunens plan videre? Hvor i skolebygget er disse målingene foretatt og hva viser disse? Hvor mange typer muggsopp er det påvist? Hvilken konsekvens har dette for elevenes fysiske læringsmiljø og de voksnes arbeidsmiljø? lurte lokalpolitikeren på.

Hun ville også gjerne ha svar fra rådmannen på hva som kommunen gjør som skoleeier for å følge med på arealer som har hatt muggsoppangrep slik at det ikke oppstår ny oppblomstring.

Påvist soppsporer i støv med middels avvik

I sitt svar til SV-politikeren skriver rådmann Lars Henrik Bøhler at muggsopp-problematikken fortsatt er aktuell på Sofiemyr skole.

"Det har ved disse inspeksjonene i hovedsak ikke blitt påvist visuelle tegn til alvorlige fukt- eller soppskader på tilgjengelige flater i oppholdsrom. Det har derimot i varierende grad blitt påvist soppsporer i støv."

Lars Henrik Bøhler, rådmann i Oppegård kommune

Ifølge Bøhler har kommunen i senere år gjennomført flere rutinemessige stikkprøver og oppfølgingsprøver på skolene i kommunen, og spesielt har det vært fokus på dette på Sofiemyr skole da denne skolen har hatt tilbakevennende lekkasjeproblemer.

"Det har ved disse inspeksjonene i hovedsak ikke blitt påvist visuelle tegn til alvorlige fukt- eller soppskader på tilgjengelige flater i oppholdsrom. Det har derimot i varierende grad blitt påvist soppsporer i støv", skriver rådmannen.

Han forklarer at disse forekomstene har blitt karakterisert som middels avvik som tilsier at det anbefales å gjennomføre tiltak for å redusere forekomstene.

Rådmannen påpeker at avvikets klassifisering tar hensyn til om det er flere typer muggsopp til stede samtidig.

      Fakta om muggsoppvekst:

  • Vekst av muggsopp og andre mikroorganismer kan forekomme både på overflater og inne i lukkede konstruksjoner.
  • Ved høy fuktighet vil muggsopp kunne etablere seg og vokse på de fleste byggematerialer.
  • Materialer som lett angripes er papp- og papirbaserte materialer, treverk, trefiber-, gips- og sponplater.
  • Fordi nærings-, temperatur- og oksygenkrav så og si alltid er tilfredsstilt, er fukttilgangen den viktigste faktoren for vekst av muggsopp i en konstruksjon.

       Kilde: Mycoteam

"Umulig å sette absolutte grenseverdier"

Rådmannen skriver i sitt svar at muggsopp-problematikken er et omfattende og vanskelig fagfelt, og påpeker at det ikke er mulig å sette noen absolutte grenseverdier for skadelig forekomst av muggsopper.

Ifølge ham er det to hovedmåter muggsoppen kan vokse: Den ene hovedgruppen vokser i deponert støv, mens den andre hovedgruppen har et typisk vekstmiljø på steder med høy luftfuktighet og gjentatte eksponeringer for vann og kondens.

"I bygninger med lekkasjer er det derav en høy risiko for forekomster av fuktighetsvoksende soppsporer dersom ikke lekkasjene blir tettet og raskt tørket ut", skriver rådmannen.

Har nylig påvist soppsporer i alle kontrollerte rom

Rådmannen skriver videre at kommunen har lagt én årlig kontroll av soppsporer i sine vedlikeholdsprosedyrer, og at ved den siste rutinemessige kontrollen, utført 1. mars i år, ble det påvist soppsporer i alle rom hvor stikkprøvekontrollene ble utført.

"I alle rom foruten rektors kontor var det kun forekomster av soppsporer som vokser i støv og ikke avvikende forekomster av soppsporer som formeres i fuktige omgivelser/miljøer. På rektors kontor ble det derimot påvist forekomst av fuktighetsvoksende soppsporer," opplyser rådmannen.

Når det gjelder rektors kontor, skal kommunen gå inn og åpne opp vegger og tak for å inspisere etter eventuelle lekkasjer, og for å utbedre dette ved behov, ifølge rådmannen.

Når det gjelder de andre rommene på skolen, vil kommunen "fremskynde sitt årlige hovedrent slik at nye oppfølgingsprøver kan tas og være klare før oppstart av et nytt skoleår".

Kommunen har også utført luftfuktighetskontroller i etterkant av siste kontroll. Disse viser lav luftfuktighet, ifølge rådmannen.

To grundige vask per år som tiltak

Ifølge rådmannen har kommunen iverksatt tiltak, som i hovedsak går ut på å gjøre grundig rengjøring på skolen.

"Sofiemyr skole står i en spesiell situasjon da det er vedtatt at skolen skal rives. Det gjennomføres derfor ikke større rehabiliteringsarbeider eller langsiktige investeringer når det kommer til vedlikehold."

Lars Henrik Bøhler, rådmann i Oppegård kommune

"Kommunen gjennomfører normalt årlig hovedrent, der alle innvendige flater blir vasket", skriver rådmannen.

Som følge av avvik, avdekket under den siste kontrollen, vil kommunen doble frekvensen på hovedrengjøring.

"Renhold (red. anm.: virksomheten i Oppegård kommune) vil doble frekvensen på hovedrent for å redusere risikoen for oppblomstring av muggsopp i støv", skriver rådmannen.

Ingen større tiltak i fem år

"Sofiemyr skole står i en spesiell situasjon da det er vedtatt at skolen skal rives. Det gjennomføres derfor ikke større rehabiliteringsarbeider eller langsiktige investeringer når det kommer til vedlikehold", skriver rådmannen videre i sitt svar til Kronen Snyen.

Les også: Ny barneskole på Sofiemyr kan få permanent modulskolebygg

Oppegård kommune har tidligere vedtatt at Fløysbonn skole skal rives og erstattes med en ny barneskole med plass til 630 barn, men det økonomiske rundt den nye barneskolen på Sofiemyr er ikke på plass ennå.

Det er i handlingsprogrammet for 2018-2021 satt av penger til rehabilitering av Fløysbonn-bygget, men ikke til den nye barneskolen på Sofiemyr. Rådmannen vil snart fremme behov for økt bevilgning etter et gjennomført forprosjekt.

Byggearbeidene kan uansett starte tidligst om tre år (i 2022) når ungdomsskoleelevene kan flytte inn i den nye ungdomsskolen på Sofiemyr. Regner vi med byggearbeidene på halvannet til to år, vil det være snakk om ventetid på fem år til sammen.

Samtidig understreker rådmannen at kommunen er ansvarlig for at myndighetens pålagte krav og føringer blir fulgt helt til og med siste skoledag.

"Kommunen kjenner sitt ansvar og har høy fokus på at skoleelevers og de ansattes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Dersom det er ønskelig vil kommunen kunne gi en full gjennomgang av de senere års historikk og gjennomførte tiltak for å redusere risikoen for muggsopptilvekst. Det kan også tilbys en gjennomgang av hva slags typer sopper som er identifisert og hva som kjennetegner de forskjellige typene som i ulik grad er påvist under kontrollene", skriver Bøhler til Kronen Snyen.

Behov for strakstiltakene på skolene:

  • Reinertsen AS karlta i oktober 2015 tilstanden til Kolbotn, Sofiemyr, Greverud, Tårnåsen, Hellerasten og Fløysbonn skoler.
  • Rapportene beskriver generell tilstand til bygget, med feil og mangler, samt gir konklusjoner og foreslår midlertidige tiltak.
  • Strakstiltak (burde ha vært utbedret relativt raskt (i 2015-2016) på grunn av forskriftskrav og/eller fare for liv og helse) + Midlertidige tiltak (om to til fem år, det vil si innen 2017-2020):
  • Kolbotn skole: 17.960.000,- + 870.000,-
  • Sofiemyr skole: 3.800.000,- + 820.000,-
  • Fløysbonn skole: 2.100.000,- + 4.400.000,-
  • Greverud skole: 22.900.000,- (kun strakstiltak)
  • Hellerasten skole: 9.620.000,- + 300.000,-
  • Tårnåsen skole: 75.000,- (kun strakstiltak)
  • Sum: 62.845.000,- (56.455.000,- + 6.390.000,-)

– Kommunen som byggeier og arbeidsgiver bør sette i gang tiltak for å ivareta elevene og ansatte ved skolen. Det handler om et politisk ansvar for å sikre at det ikke er helsefarlig å jobbe på skolen eller å være en elev der.

Synnøve Kronen Snyen, kommunestyremedlem (SV Oppegård), nestleder i SU

Les saken her: Ingen store strakstiltak på skolene våre i år

– Det handler om politisk ansvar

SV-politikeren sier hun ikke er fornøyd med den skisserte planen for Sofiemyr skole.

– Vi kan ikke ha muggsopp i klasserom i flere år til. Det er uholdbart med bare tiltak som hovedrengjøring av lokaler et par ganger i året i fem år til. Det er også helt feil at kommunen bygger så mye nytt uten å sette fokus på vedlikehold av sine kommunale bygg, og spesielt skoler. Kommunen som byggeier og arbeidsgiver bør sette i gang tiltak for å ivareta elevene og ansatte ved skolen. Det handler om et politisk ansvar for å sikre at det ikke er helsefarlig å jobbe på skolen eller å være en elev der, sier Kronen Snyen.

Det er forsvarlig å fortsette driften på alle skolene i Oppegård.

Espen Dag Rydland, tidligere kommunalsjef i Oppegård kommune

Hun mener det bør settes opp brakker eller gjøres andre, større strakstiltak på skolen for å sikre at innemiljøet er forsvarlig for både elever og ansatte.

– Jeg har også inntrykk av at praksisen rundt håndteringen av muggsopp er ulik i de ulike kommunene. For noen få år siden ble to klasser på Lusetjern skole på Søndre Nordstrand stengt av kommunen på timesvarsel etter at det ble påvist høye verdier av muggsopp der, sier SV-politikeren.

Mangeårig vedlikeholdsetterslep på skolene

Oppegård kommune har hatt vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg i mange år. For tre år siden skrev Oppegård Avis at over 56 millioner kroner burde settes av til strakstiltak på fem skoler i kommunen, ifølge tilstandsrapporten fra Reinertsen AS som har avdekket mange alvorlige feil og mangler på disse skolene.

Ifølge rapporten burde de nevnte strakstiltakene ha vært gjennomført relativt raskt på grunn av forskriftskrav og/eller fare for liv og helse. Dårlig inneklima, problemer med fuktighet, trekk og ventilasjon, samt brann- og bygningsmessige avvik var noe av det som måtte rettes straks.

Til tross for skrikende behov for 56 millioner kroner til disse strakstiltakene, ble det kun avsatt 11,6 millioner kroner til planlagte drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingstiltak på skolene, basert på kommunens egen tiltaksplan, inkludert noen av de tiltakene fra rapporten til Reinertsen.

Ifølge daværende kommunalsjef Espen Dag Rydland, var det forsvarlig å fortsette driften på alle skolene i Oppegård.

Dette ble avdekket under tilsynet i 2015

Sofiemyrbygget har fem paviljonger og er totalt sett dårlig isolert, ifølge Reinertsen-rapporten fra 2015. Det har også vært en del taklekkasjer som har blitt utbedret, men det er usikkert om isolasjonen i takkonstruksjonen under er skiftet. Det antydes at det kan være en del innebygget fukt inne i den.

Trekonstruksjonen i gulv har enkelte steder råtnet opp og blitt byttet. I deler av krypkjelleren står det vann og i enkelte områder lukter det mugg, ifølge rapporten.

Paviljong fire, som brukes av førsteklassingene og barna på 1. til 4. trinn som går på morgen-SFO, har også en kjeller med garderober og gymsal. Kjelleren, som ikke har vært i bruk i flere år, har ingen isolasjon og området er dårlig drenert. Dette medfører at vanntrykket står mot veggen og skaper fuktighet og spesielt dårlig inneklima. Kjellerlokalene bør ikke brukes eller leies ut før nødvendige tiltak med hensyn til mugg, råtebekjempelse og ventilasjon er utbedret, ifølge rapporten.

Anbefaler å lete etter fuktskader

– Det skal ikke være fuktskader verken i skolebygg eller andre bygg. Kommunen har ikke lov til å eksponere verken barna eller ansatte for dette over tid, sa overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet overfor Oppegård Avis da vi intervjuet ham i forbindelse med muggsopp-problematikken i paviljong fire på Sofiemyr skole for tre år siden.

Bakke er blant de fremste ekspertene på innemiljø og helse i Norge. Ifølge ham plages mange elever med dårlig inneklima i skolen, og det er dokumentert at det går ut over helse, trivsel og læring.

– Fuktskader kan gi trøtthet, hodepine og økt risiko for luftveisinfeksjoner både hos allergikere og ikke-allergikere. Har ansatte og barn allergiske sykdommer som astma eller eksem, kan de få flere symptomer og plager som følge av dette, sa Bakke.

Les også: SFO-bygget på Sofiemyrtoppen er stengt

Ifølge tilsynsleder Vigdis Tingelstad i Arbeidstilsynet er det viktig å huske at når det foretas mikrobiologiske målinger, kan man risikere å få usikre resultater.

– Disse prøvene viser ofte ingenting. Det er ikke det første som må gjøres ved mistanke av fuktskader. Det er viktig at sakkyndige på bygg går på jakt etter fuktskadene, og at de sjekker ordentlig både taket, gulvet og veggene, sa Tingelstad.

Venter på flere svar

Oppegård Avis har bedt kommunen om innsyn i resultatene fra de siste to målingene ved skolen.

Vi har også stilt flere spørsmål til rådmannen og kommunalsjefen, samt til avdelingen for miljørettet helsevern ved kommuneoverlegen og plansjefen, som er tilsynsmyndigheten i saken.

Les mer om saken neste uke.

Powered by Labrador CMS