Stopp flyttingen av skolekretsgrenser fra Tårnåsen til Kolbotn

Fra 2021 er det foreslått endring i forskrift om skoletilhørighet i Nordre Follo kommune. I forslaget foreslås at flere områder (les mer i faktaboks) skal innlemmes i Kolbotn skolekrets.

Vi er en gruppe foreldre bosatt i området Tårnåsen nord (Gydas vei, Åres vei og Vestenga), som er bekymret over konsekvensene av kommunens forslag om å flytte dette området fra Tårnåsen skolekrets til Kolbotn skolekrets.

Dersom dette blir vedtatt vil vi bli berørt på følgende måter:

• Barn som i dag går i barnehage på Tårnåsen, skal fra 2021 begynne på Kolbotn skole.
• Barn som i dag går i barneskole på Tårnåsen, skal fra 2021 begynne på Ingieråsen ungdomsskole.

Over 220 underskrifter på et døgn

I løpet av bare ett døgn har over 220 personer signert oppropet vårt, Stopp flyttingen av skolekretsgrenser fra Tårnåsen til Kolbotn skole.

Vi håper du og mange flere støtter saken vår, slik at kommunens administrasjon og ikke minst lokalpolitikerne lytter til oss.

Dette legges til grunn

I forslaget, som er utarbeidet av kommuneadministrasjonen og fremmet av rådmannen, legges det til grunn at de justeringer som foreslås er mindre, og at berørte områder "like naturlig" kunne tilhørt foreslåtte skolekrets.

I forslaget til forskrift § 2 om skoletilhørighetsgrenser står det også: «Ved fastsettelse av skolekretser er geografisk avstand, topografi og farlig skolevei lagt til grunn».

I saksfremlegget står det om nærskoleprinsippet at: «Kapasitet og «jevn fordeling» av elever kan ikke legges til grunn for justering av skolekretsene jf. forskrift til opplæringslovens forarbeider. Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full».

Handler kun om skolekapasitet på Sofiemyr

Begrunnelsen for å flytte området Tårnåsen nord fra Tårnåsen til Kolbotn skolekrets handler utelukkende om kapasitet.

Fra saksfremlegget side 7: «Ved å justere områdene rundt Gydas vei og Nordre- og Søndre Skrenten fra Tårnåsen kan elevtallet til Kolbotn skole økes noe. Det er også behov for å ta områder ut av Tårnåsen krets, dersom Ødegården skal justeres inn i kretsen. Ved å justere Ødegården fra Sofiemyr til Tårnåsen skolekrets, vil det avhjelpe kapasitetsproblemene på Sofiemyr».

Det er altså Sofiemyr skole som er full, og videre boligbygging i skolekretsen gjør at elever i området Ødegården flyttes over til Tårnåsen skole, hvor det ikke er ledig kapasitet.

Barna i området Tårnåsen nord flyttes altså kun for å gjøre plass til elevene som flyttes fra Ødegården.

Lengre og farligere skolevei

I utredningen som gjør rede for konsekvensene av denne justeringen er det lagt til grunn at elevene får noe lengere skolevei, og at de må krysse Skiveien for å komme til skolen. Det står at «veien er trafikkert».

Naturlig skolevei skal visstnok være å gå langs Augestadveien, over Skiveien ved Dalskleiva, og videre til Kolbotn sentrum.

«Det er viktig at denne delen av skoleveien blir tenkt på for å gjøre skoleveien trygg. Mulig det må etablereres nye snarveier og settes inn mer veibelysning».

Vi vil påstå at tiltakene som her antydes på langt nær vil være tilstrekkelige for å gjøre denne skoleveien trygg.

Behov for omfattende trafikksikkerhetstiltak

• For barna som bor i Gydas vei/Ares vei vil det være naturlig å krysse Valhallaveien ved å bruke fotgjengerfeltet i som går over til Vestenga.

Her er trafikkbildet uoversiktlig, det passerer 24 busser i timen i morgen- og ettermiddagsrushet, og naboene forteller at kjøretøy sjelden senker farten når de nærmer seg fotgjengerfeltet. Vinterstid er det svært glatt, og det er ofte utfordrende for biler og busser å bremse nedover bakken.

• I Skiveien er det i dag kun ett fotgjengerfelt mellom grensen til Oslo og rundkjøringen ved Rikeåstunnelen.

Dette fotgjengerfeltet ligger der Grønliveien treffer Skiveien, på toppen av en bakke i en sving. Der er det lite oversiktlig, og vi ser stadig oppslag i lokalpressen om fartskontroller på strekningen hvor mange får fartsbot. Det er 250 meter fra overgangen til Kleiva, hvor barna visstnok skal gå opp fra Skiveien. Deler av denne strekningen er uten fortau.

• Kleiva (tidligere Dalskleiva) er en smal, bratt bakke uten fortau, hvor det er lite oversiktlig.

Det må til dels omfattende trafikksikkerhetstiltak for å gjøre dette til en trygg skolevei. Det er ikke realistisk å tro at foreldrene i området Tårnåsen nord vil slippe barna løs alene på en slik skolevei.

Området ligger dessuten oppe i åssiden, nesten på høyde med Tårnåsen skole, med en til dels bratt bakke opp fra Skiveien.

På den andre siden av Skiveien er det dessuten igjen en bratt bakke opp til Kolbotn skole.

Til sammenligning er dagens skolevei til Tårnåsen skole tilnærmet bilfri, uten nevneverdige stigninger.

De topografiske forholdene tilsier at skoleveien til Kolbotn er langt mer utfordrende for små barn enn den er til Tårnåsen, selv om det på Google maps ser ut som om skoleveiene er omtrent like.

Det er grunn til å anta at de fleste vil bruke bil for å levere barna i mange år dersom Kolbotn blir den nye nærskolen, mens de til Tårnåsen vil kunne begynne å gå eller sykle alene til skolen allerede fra lave alderstrinn.

Det naturlige området

Topografien tilsier også at det er mot resten av Tårnåsen som er det det naturlige området beboerne i Tårnåsen nord orienterer seg mot.

Vi bruker barnehagene på Tårnåsen, og de sosiale nettverkene etableres i nærmiljøet. Tårnåsen er ett sammenhengende boligområde, og innbyggerne danner nettverk ut fra dette – spesielt gjelder dette barna.

Det er her vi går tur, og det er dette området barna etter hvert utforsker på egen hånd, når de blir store nok til det.

Mange deltar i fritidsaktiviteter i nærområdet på Tårnåsen fremfor i andre deler av kommunen.

Det er ikke like naturlig for oss å søke mot den andre siden av dalen, eller mot Kolbotn sentrum for den del.

Oppskrift på en vanskelig og lite vellykket overgang

Det er på Tårnåsen barna våre går i barnehage. Det er mot resten av Tårnåsen de har begynt å knytte sosiale bånd, få venner, danne nettverk.

De sosiale nettverkene, i tillegg til det å være kjent og trygg i nærmiljøet, er viktig for overgangen fra barnehage til skole.

Barna vil oppleve å bli revet ut av de etablerte, kjente og trygge omgivelsene sine, miste det sosiale nettverket sitt fra barnehagen og på Tårnåsen generelt, og bli satt inn i klasser der så å si alle er ukjente for dem.

Dette er en oppskrift på en vanskelig og lite vellykket overgang fra barnehage til skole.

Store konsekvenser også for de større barna

Forslaget får også store konsekvenser for de større barna, når de begynner på ungdomsskolen.

Elever med adresse i Tårnåsen skolekrets tilhører Hellerasten skole fra 8. til 10.trinn, mens elever med adresse i Kolbotn og Vassbonn skolekrets tilhører Ingieråsen skole fra 8. til 10.trinn.

Det betyr at barna i området Tårnåsen nord som har begynt på Tårnåsen skole til og med inneværende skoleår, etter inntil syv år i samme klasse, må begynne på en annen ungdomsskole enn alle klassekameratene.

Det vil være sju årskull hvor et lite antall barn fra området Tårnåsen nord skal prøve å innpass i allerede veletablerte sosiale miljø fra Kolbotn og Vassbonn skole.

I tillegg vil den nye skoleveien til Ingieråsen skole bli mye lenger enn dagens skolevei til Hellerasten, enten de går, sykler eller tar kollektivt.

Bussen fra Høyås (som er nærmeste bussholdeplass for oss som bor i området) går gjennom to andre ungdomsskolekretser før den kommer til Ingieråsen.

Oppsummering

• Forslaget om å endre grensene for skolekretsene Tårnåsen og Kolbotn vil oppleves som omfattende, inngripende og negativt for de berørte beboerne i området Tårnåsen nord.
• Vi kjenner oss ikke igjen i premissene som legges til grunn i utredningen fra kommunens administrasjon, og vi kan ikke se at de foreslåtte endringene er i tråd med de forutsetningene kommunen selv legger til grunn.
• Vi kan ikke se at vurderingene knyttet til geografisk avstand, topografi og farlig skolevei er i samsvar med hvordan vi opplever det.
• En tilnærmet bilfri, trygg og lett skolevei vil byttes ut med en som på flere steder vil utsette barna for farlige situasjoner. I praksis vil det føre til mer bilkjøring til Kolbotn sentrum.
• Barna vil føres bort fra det naturlige nærmiljøet de kjenner fra barnehage, og som de orienterer seg mot på fritiden.
• Overgangen mellom barnehage og skole, og mellom barneskole og ungdomsskole, vil oppleves utrygg.