Unnskyld, jeg har sviktet

NB: Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. 

Barneraner. Smak litt på det ordet. Gremmes du like mye som meg når du hører det? Hvordan har vi havnet i en tid der barn raner, selger narkotika, og små barn blir lette bytter for kriminelle gjenger, der flere og flere barn er skolevegrere, der flere barn sliter med psykisk uhelse og utenforskap ? 

Hvem har ansvar for at vi som samfunn nå befinner oss i dette uføret, der der de mest sårbare av barna våre ikke får god nok oppfølging.

Jeg er ansvarlig. Vi som samfunn har sviktet, og jeg, som lokalpolitiker, har ikke gjort nok.

Marit på biblioteket

Min oppvekst på Bjølsen var en dannelsesreise på beste østkant. Bjølsen var en trygg havn. Vi kjente politibetjentene som drev forebyggende arbeid i nabolaget. Vi hadde biblioteksbussen som la grunnlaget for leselyst, og fritidsklubben hvor voksne trygt guidet oss gjennom krangler og vennskap.

Jeg husker særlig Marit på Torshov bibliotek – den varme, smilende bibliotekaren med langt sort hår. Hun ga oss mer enn bare bøker; hun ga oss klemmer, lyttet til våre bekymringer, og fikk oss til å føle oss sett og akseptert.

Bibliotekarene ble våre betrodde venninner, de lyttet til våre bekymringer, store som små. Ingen dømte, bare lyttet. Vi ble snakket med. 

På Bjølsen var vi på fornavn med vaktmesteren. Vi hadde voksne som tok seg tid til å snakke med ungene som ingen andre snakket med.

Vi hadde Sagene idrettsforening, som aldri stilte spørsmål om ubetalte treningsavgifter. Vi var alle med.

Hvem ser barna?

For mange barn i dag, er det ikke mange Marit igjen på bibliotekene. 

Biblioteketene i Nordre Follo trues stadig med kutt. Når innsparringstiltakene legges frem, er det svømmebassengene, bibliotekene, skolene og fritidsklubbene som er øverst på kuttlista. 

Et eksempel på innsparingstiltak som rammer barn og unge, er det ambulerende skolemiljøteamet. Dette teamet ble opprettet i 2015 med øremerkede midler for å jobbe systematisk med forebyggende skolemiljø. Dette viktige arbeidet ble imidlertid fjernet med et pennestrøk da kommunen valgte å omorganisere oppvekstsektoren.

I dag er skolemiljøteamet en del av PP-tjenesten, en tjeneste som allerede har sprengt kapasitet. Saksbehandlerne i PP-tjenesten må naturlig nok prioritere enkeltelever, mens det tidligere skolemiljøteamet arbeidet aktivt og utadrettet med forebygging på skolenivå. 

For meg, som har fulgt dette utenfra, er det åpenbart at denne omorganiseringen har svekket det forebyggende arbeidet i skolene betraktelig. Vet du hvem som betaler prisen? 

Det er barna.

I utenforskapets dam

Når politiet har snakket om utfordringen om økende ungdomskriminalitet, har jeg blitt sjokkert, men sittet der med en følelse av avmakt. «Dette er statens ansvar – flere politiressurser må på plass.», har jeg tenkt. Men det er ikke hele sannheten. Som lokalpolitiker har jeg et ansvar for å sikre det forebyggende arbeidet fra barnets fødsel og gjennom hele barndommen.

Og her har vi gjort for lite.

Jeg har vært med på avgjørelser der forebyggende arbeid ikke har blitt prioritert høyt nok. Jeg har sagt fra, men ikke ropt høyt nok på vegne av barna.

Vi i Venstre vil og skal jobbe for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst. Vi vil satse på det som virkelig betyr noe – forebyggende tiltak i familien, skolen, fritidstilbud som er åpne for alle, og jobbe for et lokalsamfunn der ingen faller utenfor.

LES OGSÅ:

Vår, feststemning og voksne rollemodeller

I utenforskapets dam svømmer nemlig mange sårbare barn rundt. Her lurer farer og fristelser. Og i mørket lusker det noen som er klare til å fiske dem opp. Det er de kriminelle gjengene som ser etter akkurat disse barna – barna som ingen andre har sett. De tilbyr tilhørighet.

Flere tanker i hodet samtidig 

Jeg som folkevalgt skal gjøre mer. Venstre i Nordre Follo vil derfor gjeninnføre ambulerende skolemiljøteam som skal jobbe systematisk med forebygging i skolen. PP-tjenesten gjør en viktig jobb, men de kan ikke gjøre alt. 

Vi trenger dedikerte ressurser til å jobbe med å inkludere barn i fellesskapet før de faller utenfor.

Dette er ikke bare god sosial politikk. Det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Derfor må vi evne å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må styrke PP-tjenesten samtidig som vi bygger opp egne forebyggende team i skolene. Vi må sørge for at barn kan finne tilhørighet og mening. Forebygging er nøkkelen til å snu den negative utviklingen vi ser.

Det er på tide at vi alle tar ansvar og vi må handle nå før flere barn blir dratt ut i utenforskapets dam.

Nesanet Hailemariam
Kommunestyrerepresentant for Venstre