Sjekk barnehage- og skolekapasiteten i Nordre Follo

Den reviderte behovsanalysen er fra november i år. Oppdateringen er gjort på grunnlag av blant annet reviderte befolkningsprognoser gjort av fagmiljøene i begge kommuner.

Det viser seg at med de planlagte barnehagene som kommer de neste årene, vil kommunen akkurat ha nok kapasitet til 2024 før nye barnehageplasser må bygges ut.

For barneskoler og ungdomsskoler bygges det mange nye elevplasser de nærmeste årene, noe som vil forsterke den overkapasiteten kommunen allerede har.

Les også: Dette er planen for skolene i Oppegård

Eldrebølgen presser kommuneøkonomien

Befolkningsprognosen for Nordre Follo viser at i perioden frem til 2030 vokser aldersgruppen 0-15 år med 25 prosent, hele befolkningen med 42 prosent og aldersgruppen 67 år og oppover med hele 115 prosent.

Endinger i den demografiske sammensetningen påvirker størrelsen på rammetilskuddet fra staten og skatteinntektene.

"Selv om inntektssystemet i prinsippet utjevner systematiske utgiftsulemper tilsier erfaringene fra kommunesektoren at det lønner seg å ha en ung befolkning. Dette fordi en ung befolkning isolert sett bidrar til høyere rammetilskudd fordi de er barn i skolealder er tungt vektet i utgiftsutjevningen", ifølge behovsanalysen.

Videre understrekes det at en eldre befolkning vurderes ofte som mer krevende for kommuneøkonomien. Dette har sammenheng med forholdsvis lave vektingen av eldre i sammenlignet med unge i inntektssystemet.

Les også: Planlegger seniorby

Tredje størst innen bygningsmasse per innbygger

Samlet sett viser behovsanalysene at Nordre Follos kapasitetsutfordringer kan løses innenfor eksisterende bygningsmasser.

Den samlede bygningsmassen (red. anm.: kommunale bygg) til Nordre Follo tilsvarer 4,97 kvadratmeter per innbygger. Det er bare to av landets 25 mest folkerike kommuner som har mer bygningsmasse per innbygger.

Nordre Follo har om lag 1 kvadratmeter per innbygger mer enn gjennomsnittet og om lag 1,4 kvadratmeter mer enn eksempelvis Moss og Tønsberg.

1–1,4 kvm per innbygger utgjør 60.000-84.000 kvadratmeter bygningsmasse. Tallene baserer seg på kommunenes rapportering av formålsbygninger i KOSTRA-statistikken.

Det store bygningsarealet tilsier at Nordre Follo har investert vesentlig mer i bygningsmasse enn de fleste store kommuner, ifølge behovsanalysen.

Dette gjør at kostnader til finansiering også er høy. I tillegg kommer årlige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold som i et gjennomsnitt kan anslås til 1.000 kroner per kvadratmeter.

Les også: Vil selge kommunale eiendommer for en halv milliard

Kartlegger dagens bruk og utnyttelse av kommunale bygg

Det store bygningsarealet indikerer også at Nordre Follo har et ubenyttet potensial for blant annet flere barnehagebarn og skoleelever i den eksisterende bygningsmassen, ifølge behovsanalysen.

Videre står det at potensialet for mer effektiv utnyttelse av dagens bygninger er under kartlegging.

Prosjekt Eiendom og infrastruktur har som mandat å foreslå fremtidig utnyttelse av eksisterende eiendomsmasse.

"Dagens bruk og utnyttelse er under kartlegging for å kunne foreslå standardisering av arealbruk, og på denne måte redusere behovet for kapasitetsøkninger med de investeringene og driftskostnadene dette medfører", står det i behovsanalysen.

Les også: Ingen store strakstiltak på skolene våre i år

Tre private barnehager er planlagt i Oppegård

Analysen viser at det i Nordre Follo er behov for ny kapasitet fra 2025, utover de barnehagene som ligger i Handlingsprogrammene.

Tre private barnehager er planlagt i Oppegård. Per i dag har kommunen 23 kommunale og 3 private barnehager, og omtrent 93 prosent av barn i alderen 1–5 år har barnehageplass.

I Ski er det planlagt en barnehage. Ut fra dagens kapasitet er det Oppegård som er mest presset, ifølge behovsanalysen.

Reserve på 84 storbarnplasser i Oppegård

Barnehageteamet i Oppegård har identifisert en reserve på 84 storbarnsplasser som kan realiseres uten at det bygges nytt, som for eksempel å øke bemanningen og/eller utvide garderobekapasiteten. Midler til dette er ikke satt av eller regnet på, ifølge analysen.

Ski kommune har ikke hatt en tilsvarende gjennomgang for å identifisere slike plasser. Ut fra det som ligger til grunn i dag, trenger Ski ytterligere kapasitet fra 2026.

Kobles barnehagene sammen med skolekrets, blir bildet mer nyansert. Oppegård Syd, Kolbotn og Langhus som vil ha behov for mer kapasitet, mens område Ski og Sofiemyr vil få en overkapasitet når det etableres nye barnehager.

Les også: Foreslår endringer av skolekretsene

Reserve på mer enn 50 prosent på Kolbotn skole frem til 2040

Kapasiteten på barneskolene vil gå fra god til bedre i løpet av de neste årene, viser behovsanalysen.

Frem mot 2030 har skolene samlet en gjennomsnittlig overkapasitet på om lag 1700 elever.

På den enkelte skolekrets er bildet mer nyansert. Kolbotn skole bygges ut til en kapasitet på 784 elever, men ifølge prognosene vil den ikke benytte mer enn 50 prosent av kapasiteten før tidligst etter 2040.

Gitt at det behøves ny kapasitet for barnehage i Kolbotn sentrum, kunne det være en mulighet å bruke ubenyttet kapasitet i skolen til dette formålet, foreslås det i behovsanalysen.

Behov for flere elevplasser på Sofiemyr etter 2035

Oppegård Avis har tidligere skrevet at nåværende Sofiemyr barneskole skal rives og eiendommen skal selges for boligutvikling. Nåværende Fløysbonn ungdomsskole skal bli ny barneskole.

Les også: Usikker fremtid for ny barneskole

Den nye barneskolen på Sofiemyr er planlagt med 630 elever i kapasitet fra 2022. Frem til 2030 vil skolen ha grei kapasitet, men ifølge dagens prognoser vil den trenger flere elevplasser i siste halvdel av 2030-tallet.

Østli skole er den skolen det er mest nærliggende å tenke på en justering av skolekretsgrensene med, men denne skolen vil ligge over det skolemiljøene anbefaler av plankapasitet utover i perioden.

Ski barneskole vil trenge en betydelig kapasitetsøkning fra 2024, ifølge behovsanalysen. Her kan det være mulig å se på skolekretsgrenser. Finstad skole ser ut til å kunne avhjelpe frem mot 2030 og Hebekk skole hele veien mot 2040.

"40 ungdomselever fra Sofiemyr kan flyttes til Ingieråsen og Flåtestad"

Nordre Follo har også tilsynelatende god kapasitet på ungdomsskoler, med en overkapasitet på gjennomsnittlig 850 elever frem til 2030.

Den nye ungdomsskolen på Sofiemyr vil oppleve god kapasitet frem til 2030.

"Etter 2030 vil det i dagens Oppegård kommune kunne være mulig å spre de 40 elevene som sprenger kapasiteten mellom Ingieråsen og Flåtestad ungdomsskoler", står det i behovsanalysen.

"Utvidelsen på Flåtestad kan utsettes"

Ett usikkerhetsmoment i vurderingen i Oppegård er privat ungdomsskole WANG UNG som har signalisert at de planlegger å etablere seg i kommunen fra høsten 2020. Erfaringsmessig trekker disse skolene 50 prosent av elevene fra nærområdet. Denne etableringen kan være med å avhjelpe behovet utvidelse av noen av ungdomsskolene, ifølge behovsanalysen.

Les også: – Håper å starte opp høsten 2020

"Det er også mulig å se for seg et scenario der elever fra Østli i en periode fyller opp ny ungdomsskole på Sofiemyr slik at man kan utsette utvidelsen av Flåtestad ungdomsskole", står det i behovsanalysen.

Les også: – Ikke splitt Østli-elevene

Videre står det at Ski ungdomsskole har sprengt kapasitet i dag, men når nye Ski Vest ungdomsskole er på plass, vil det være meget god kapasitet på ungdomsskoler i Ski.

Haugjordet ungdomsskole ser allerede ut i dag til å ha kapasitetsutfordringer. Frem mot 2030 ligger det ikke an til noen stor økning i prognosene, så det kan være at utfordringene kan løses med enkle midler istedenfor å bygge ut for overkapasitet, ifølge behovsanalysen.