Åpent brev til påtroppende ordfører

NB: Dette er et debattinnlegg. Innlegget representerer skribentens meninger.

Jeg vil takke ordføreren for velkomstbrevet jeg fikk i postkassen, og berømmelsen jeg ble til del fordi jeg hadde valgt å flytte min næringsvirksomhet og familie til Nordre Follo og Frydenbergveien. Jeg vet så klart at dette var en automatisk utsending, men jeg vil likevel sende påtroppende ordfører et tilsvar.

For; det har vist seg problematisk å etablere seg med næring i Nordre Follo, og dette er særlig vanskeliggjort ved den heller dårlige barnehagedekningen i kommunen som vi nyinnflyttere blir til del. Dette er noe jeg har satt meg litt inn i, og jeg vil nå sende deg en utfordring.

I skrivende stund er det omtrent 135 barn som står uten barnehageplass i kommunen. Dette, etter at hovedopptaket er gjennomført. Flere av disse 135 familiene er nytilflyttede til kommunen, og en slik familie er altså min egen. For oss som foreldre, betyr dette i praksis at en av oss må gi avkall på en inntekt i inntil ett år.

Jeg har forstått det slik at roten til dette uføret, stammer ifra kommunedirektørens forlag om et kutt på 22 millioner kroner i barnehagesektoren i budsjettene for 2021. Om man ser på data tilgjengelig hos Utdanningsdirektoratet og SSB, begynner effektene av kuttene som ble gjort, å gjøre seg gjeldende i statistikken allerede ifra 2022. Kvaliteten har ytterliggere svekket seg på flere av parameterne siden den gang. (Den publiserte statistikken har et ettårig etterslep).

Nordre Follo er under landsgjennomsnittet på de aller fleste parametere, og da til dels langt under gjennomsnittet på noen av verdiene det blir målt for. Eksempelvis oppfyller bare 31% av barnehagene i «oppvekstkommunen Nordre Follo» pedagognormen. Dette, imot 67,3% på landsbasis. Om vi måler for kompetanse/utdanning, er det bare 37% av de ansatte ved barnehagene i Nordre Follo som har et studieløp som kvalifiserer til tittelen «barnehagelærer». På landsbasis er dette snittet på 42%.(1)

Når det gjelder akkurat dette momentet, er det viktig for meg å understreke at kompetansenivået er av betydning, ikke bare som et uttrykk for vårt tellekant-samfunn, men også med tanke på hva det rent faktisk betyr i praksis når man har få pedagogstillinger i en kommune. En slik kompetansemangel må nemlig kompenseres, og tradisjonelt gjøres dette ved utlysningen av mange assistentstillinger. Disse assistentstillingene er gjerne lavtlønte, og en konsekvens av dette er at det fort blir en stor gjennomtrekk i staben. Noe som i sin tur fører til mindre kontinuitet og stabilitet i oppvekstsvilkårene til de berørte barna. Dette er noe internasjonal forskning har bemerket gjennom årtier. Og i det siste har også norsk forskning touchet på denne problemstillingen.(2)

Også når det gjelder barnehagedekning, ligger Nordre Follo nesten 2 prosentpoeng bak landsgjennomsnittet i 2022.(3) Dette gapet ser ut til å øke ytterligere i 2023. Man vil nok ende opp med en reell barnehagedekning på rundt 78,5%, noe som er litt under fire prosentpoeng bak landsgjennomsnittet fra 2022.

Mer kvantitativt er det viktig å plukke opp på hvilke konsekvenser det har at foreldre må gå hjemme med et barn i ett år, og da særlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er en dobbelt kostnad forbundet med denne praksisen; kommunen taper skatteinntekter, og dessuten vil kommunen pådra seg ekstra kostnader knyttet til innleiing av arbeidskraft, og rekruteringen av denne.

Slik jeg ser det nå, ut ifra mitt utvalg, (som er begrenset, og teller ca 25 personer) er langt de fleste hjemmeværende kvinner, og en stor andel av disse (en av fire) jobber i helsesektoren i kommunen. Det å leie inn arbeidskraft til helsesektoren i en kommune, er som kjent ingen billig affære. Man må gjerne legge på en 25-30 % merkostnad på bruttoinntekten til stillingen man søker å dekke opp for.(4) 

Og når man da på toppen får tapte skatteinntekter, vil det bli klart at pengene man nok så for seg at man hadde spart, eller ønsket å allokere til andre poster ved en nedleggelse av barnehageplasser, ikke lett vil manifestere seg. I bestefall vil vinningen gå opp i spinningen.

Rent kvalitativt, vil dagens køsituasjon være en ulykke for alle dem som står i en deltidsstilling på det tidspunktet hvor de blir tvingende nødt til å gå ut i ufrivillig permisjon. Disse menneskene kan man risikere at faller fullstendig ut av arbeidslivet, noe som vil koste stat og kommune ytterligere. En merkostnad. Den ytterste konsekvensen for en kommune med en barnehagekø som Nordre Follo har, er at innbyggerne velger å ikke få mer enn ett barn. Eller at tilflytningen stagnerer fullstendig. Kanskje at man til og med vil se en fraflytting. Alle disse scenarioene vil naturligvis gå hardt utover kommunens økonomi i en tenkt fremtid, dersom man følger samme trajektorie.

Jeg vil med dette utfordre ordføreren til å ta grep. Jeg noterer meg at dere markedsfører kommunen som «oppvekstkommunen Nordre Follo». Dette er ikke en bemerkelse jeg mener kommunestyret lever opp til, og som nytilflytter sitter man igjen med en følelse av å ha blitt litt lurt.

Alt godt,
Kai A. Sunde
Greverud

1. Barnehager i Nordre Follo kommune - Barnehagefakta.no (udir.no), tallene på denne siden er 2022-tall, og siden ble oppdatert den 15.02.2023.

2. Kompetanse blant ansatte i barnehage (ssb.no)

3. 13502: Utvalgte nøkkeltall for barnehager (K) 2015 - 2022. Statistikkbanken (ssb.no)

4. Altinn - Hva koster en arbeidstaker

MER OM SAMME TEMA: 

PLUSS

– Si ja, Cecilie! Si ja til løpende opptak i barnehagene!