Lov å vinne
Da nærmer en fantastisk sommer seg slutten og som alltid ble den for min del avsluttet med en uke på Ekebergsletta og Norway Cup. Det er en stor opplevelse å ferdes rundt på alle banene å se den idrettsgleden som utspiller seg der.
Denne saken ble først publisert i spalten "Slik har vi det nå" i forrige ukes avis.
Treffer man noen 10-åringer og spør om de har det gøy, så er ofte svaret: ja, vi har vunnet to kamper og tapt én osv. Det får meg til å tenke litt. Er det ikke slik at spillere under 13 år ikke har lov til å vinne eller tape? Resultatene kamufleres jo og det er strengt forbudt å kåre en vinner. Dette har jo idrettsforbundet bestemt.
Jeg har aldri skjønt helt hva som er så farlig med at en 10-åring skal få lov til å vinne en fotballkamp, samt ha muligheten til å heve en pokal for at laget vant en cup. Dette må jo være motiverende både for de som vinner samt for de som ikke vant. Trener vi mer, så kan vi vinne neste gang osv. Tror idrettsforbundet det er slik at de som ikke vinner slutter med idrett?
– For å beskytte?
Jeg mistenker at denne regelen er iverksatt for å beskytte barna mot litt for ivrige trenere som setter noen på benken, gir ulik spilletid osv, i sin iver etter å gå helt til topps. Dette ville nok forekommet, men jeg tror i veldig liten skala. Dette kan dessuten reguleres gjennom opplæring av trenere og at klubbene har klare retningslinjer på hvordan de ønsker det skal være.
I dag er det slik at mange gutter og jenter begynner med fotball i en alder av 7-8 år. Så spiller de altså fotball til de er 13 før de har fått lov til å vinne en kamp? Det er 6-7 år med fotball på idealtid det! Mange gir seg i 13-14 års alderen og man kan jo stille spørsmål om hvorfor. Når barna blir 13 år så er det plutselig lov å vinne og da satses det over en lav sko. De har ingen opplæring/erfaring med det å tape og vinne, for til nå har jo alle vært like flinke.
– Kan rustes bedre
Det sjokket som mange møter akkurat i denne alderen tror jeg kan være en medvirkende årsak på det store frafallet. Hadde de i tidligere alder fått kjenne litt på at noen er bedre og dårligere, kjenne på følelsen av å ikke lykkes og ikke minst følelsen av å lykkes, så tror jeg de ville vært bedre rustet til å takle det som møter de som 13-14 åringer.
Jeg tror vi må ta barna mer på alvor. De som melder seg på fotball i 7-8 års alderen vet hva som gjelder. De spiller fotball i skolegården hvert friminutt og det er liten tvil om at det der er om å gjøre å vinne. Ungene regulerer konkurransen selv med å velge nye lag om det er store ulikheter. Dette fikser de fint selv. Når de så etter skoletid møter til trening/kamp med mange voksne tilstede, så må det reguleres, passes på og for alt i verden ikke skapes inntrykk av at noen er flinkere og mer ivrige enn andre.
– En motivasjon?
I Kolbotn IL og mange andre klubber så har man i en årrekke reist på cuper til Sverige. Både for sosialt samvær, men også fordi man der hadde muligheten til å konkurrere i litt yngre alder. Denne muligheten har også forsvunnet da idrettsforbundet i sine barneidretts-bestemmelser sier at barn under 11 år ikke får lov til å dra på konkurranser i utlandet. Jeg har store problemer med å finne ett argument for at en 10-åring som reiser til Arvika Cup slutter med fotball av den grunn. Vi som jobber tett på barn og unge vil vel heller si at dette er med på å motivere de til å spille fotball lengre.
Men dette er jo tydeligvis den beste veien for norsk fotball. Vi raser nedover på FIFA rankingen og vi opplever dramatiske fall i antall aktive spillere i ungdomsfotballen. Hva blir det neste? En bestemmelse om at alle terninger i Ludo må ha likt antall øyne på alle sider, slik at det kan bli uavgjort der også?
