– Jeg mener det er en gedigen ansvarsfraskrivelse
Stine Stenmark er bibliotekar og har barn på 2.trinn på Østli skole. Hun reagerer med blandede følelser etter OAvis-saken om iPad-bruk på skolen til datteren.
NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg leser artikkelen om lærerduoen på Østli skole med blandede følelser. Kan begynne med å understreke at det er veldig bra at disse lærerne har stålkontroll på bruken i klasserommet og at de ser forskjell på skjermbruk og pedagogisk bruk. Jeg kjenner til opplevelser fra andre klassetrinn på Østli (og andre skoler), der elevene får bruke skole-iPaden som belønning - og jeg vet at også min datter får skjerm (TV/film) som underholdning i skoletiden, både under matpauser og i SFO. Med tanke på nettopp all den skjermtiden lærerduoen nevner at barn idag får i privatlivet allerede fra de blir født, stusser jeg på at de er så positive til at dette også serveres på skolen - til ALLE barn via 1:1 personlige nettbrett, fra og med 1. skoledag, i en alder av kun 5-6 år!
For oss som bevisst velger bort skjerm til barn i privatlivet, føles det som en total overstyring at man blir tvunget til å ta imot en personlig iPad på første skoledag. Barnet som ikke tidligere brydde seg om skjerm i lek, maser nå om å få «spille kule skolespill på iPaden» nærmest før hun har våknet om morgenen. Dette påvirker naturligvis også yngre søsken, som «takket være skolen» nå også vet at iPad er kjempekuult! Lærerduoen fremhever hvor viktig det er med grensesetting vedrørende bruken av iPad - og denne maktkampen har vi nå blitt påført hjemme som en direkte følge av skolens nettbrett. Jeg mener det er en gedigen ansvarsfraskrivelse å si at skolen har en liten rolle i det store bildet og at foreldrene har ansvar overfor egne barn om hvordan skjermer forvaltes - når det er nettopp skolen/myndighetene som pusher på oss skjerm og spill helt fra første klasse.
Når det kommer til lærerduoens påstand om at iPad er viktig for læring i første klasse, vil jeg vise til Maja Lundes funn vedrørende læring og digitalisering (fra research til hennes nye bok "Skjerm barna"): "I 2015 kom OECD med en rapport som viser at elever som bruker mye data på skolen, har dårligere resultater enn andre. Flere kommuner i Sverige var veldig tidlig ute med digitalisering, og erfaringen derfra er lik. Det svenske skoleverket konkluderte i 2015 med at det var en sammenheng mellom omfattende digitalisering og dårlige skoleresultater. Særlig i matte ble dette tydelig. Jo mer teknologi, jo mindre matte lærte elevene. I Danmark gjorde man seg lignende erfaringer. Allerede i 2012 så man at lave PISA-resultater korrelerte med mye iPad i undervisningen. En rekke andre internasjonale studier peker i samme retning. Har dette blitt bedre? Ikke egentlig. I fjor kom en ny stor rapport fra UNESCO hvor konklusjonen var følgende: 'Det finnes lite robust bevis på at digital teknologi har en tilleggsverdi i utdanning. […] Mye av bevisene kommer fra de som prøver å selge teknologien'."
Maja Lunde skriver også at lederne i skolen gjerne begrunner 1:1 med at digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene i lærerplanen. Det at veien til digital kompetanse går gjennom 1:1, er derimot ledernes egen tolkning av denne planen.
Roar Ulvestad, norsklektor ved Bergen katedralskole, skriver i et debattinnlegg den 19.09.2024: "Jeg husker fremdeles et sitat av Guttorm Fløistad, i innledningen til en bok om vitenskapsfilosofi. Det går omtrent som så: "Man kan argumentere for hva som helst, så lenge man starter med en logisk brist". Noe som er så etablert nå at det ikke lenger er noen som setter spørsmål ved det, er konseptet 'grunnleggende ferdigheter' slik det blir brukt i læreplaner i norsk skole. Konseptet starter med en logisk brist, som har fått lov til å sette seg; Grunnleggende ferdigheter i Norge i dag er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Av disse er det egentlig bare lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter som kan kalles grunnleggende. Det som er korrekt, er at vi bruker det digitale i mye av arbeidet vårt med grunnleggende ferdigheter, men det er ikke en grunnleggende ferdighet i seg selv. Vis meg en aktivitet foran skjermen som ikke involverer en reell grunnleggende ferdighet. Her har vi bristen! [...]
Konklusjon:
- Lesing er en grunnleggende ferdighet
- Skriving er en grunnleggende ferdighet
- Å snakke er en grunnleggende ferdighet
- Regning er en grunnleggende ferdighet
- Å bruke kroppen er en grunnleggende ferdighet. Den eldste av de alle.
Det digitale er ikke en grunnleggende ferdighet, og vil aldri bli det. Kanskje heller en grunnleggende distraksjon".
Barndommen er så viktig å verne om, for den kommer aldri igjen. For våre yngste medborgere er sanseopplevelser mye viktigere enn datateknologi. Skolen bør være en arena man fokuserer på andre ting enn å stirre på en skjerm. Det er nå et skrikende behov i samfunnet for å øve opp konsentrasjon og dybdefokus - elever i videregående skole klarer ikke konsentrere seg om å lese lengre tekster, fordi man er så vant til raske visuelle stimuli, filmklipp og scrolling.
Debatten om bruk av ipad i småskolen handler ikke bare om at uskyldige barn får tilgang til skadelig innhold på fritt internett, men også om at det er ødeleggende for konsentrasjonsutviklingen at man har så mye "gamifisering" av læremidlene på ipaden. Det er mattespill, ordspill, bokstavspill, med poengsamling, konkurranse og belønningssystemer som går rett i dopaminsenteret i hjernen - og bereder grunnen for skjermavhengighet.
Lærerduoen slår et slag for metodefrihet ved å si at de ikke ønsker at politikerne skal komme og fortelle hvordan de skal gjøre jobben sin, og at de selv velger læringsmetode etter behov. Men det er ikke reell metodefrihet i dagens skole, når alle budsjettmidlene brukes på nettbrett, skolene ikke har noen bøker å tilby, og forlagene ikke skriver lærebøker lenger, men bare kan presentere sine nye nettressurser i sin kontakt med skolen! Dybdelæring krever dybdelesning, og da er kvalitetsikrede lærebøker i hovedsak mer egnet for læring enn ulike former for internett og skjerm. 35 prosent av norske grunnskoler er heldigitale selv om bare 3 prosent av lærerne vil ha det sånn, vises i en undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
Forhåpentligvis vil dette gedigne pengesluket som big-tech-konsernenes kommersialisering av små barns læringsmiljø har medført, bli evaluert og føre til avdekking av hvordan dette har tæret på nødvendige ressurser til ikke-digitale undervisningsformer. Det gjelder ikke bare innkjøp av trykte bøker, men også alt det som kreves av rom, utstyr og nok personell til å ivareta alle elevenes psykososiale læringsmiljø - i en tid hvor det kreves økte ressurser og tettere oppfølging av alle slags barn med spesielle behov og atferdsutfordringer.
Maja Lunde skriver i sitt debattinnlegg 'Digitaliseringen av skolen må granskes' (16.09.2024): "Ingen voksne med kontorjobb ville akseptert en iPad som arbeidsverktøy. Likevel har 252 331 norske skolebarn nettopp fått utdelt dette brettet. I andre land har de kastet iPaden ut av skolen, fordi det ikke fungerte til formålet. Norsk skole har imidlertid tatt en stor bit av eplet til Steve Jobs. Vi har til og med sertifiserte Apple-lærere. Også det er oppsiktsvekkende på en dårlig måte. Det skal ikke undervurderes at Apple, Google og Microsoft skaper fremtidige kunder gjennom skolen. De systemene du lærer deg som barn, fortsetter du gjerne å bruke som voksen. Norge er et lite marked for en goliat som Apple, men de skandinaviske landene er kjent i verden for å være fremoverlente, rike og moderne. At vi av tech-gigantene kan sees som et viktig utstillingsvindu for ny teknologi, er svært sannsynlig".
Barna våre fortjener ikke dette! Digitale "hjelpemidler" er et misvisende begrep for barn i skolen: Resultatet er dårligere konsentrasjon, dårligere lesevaner, skjermavhengighet, og ukentlige konflikter i hjemmet om skolens digitale 'godtepose' som vi har vært så 'heldige' å få inn i hjemmet vårt.
Barna våre fortjener at vi verner om deres BARNDOM, fysiske nærhet og sansing, mellommenneskelige samhandling og samspill, og utsetter innføring av alle slags skjermer så lenge som overhodet mulig!
Den digitale kompetansen kommer tidsnok!
La barn få være (sunne og glade) barn.
Stine Stenmark
2.klasseforelder
