Sjokkert over Kolbotn stasjon

Vi møter Anne-Marte, tvillingene Sophie og Theodor og mormor Karin på spor 3 på Kolbotn stasjon, en vanlig tirsdag ettermiddag i desember. Folk i alle aldre stimler ubekymret ut av toget og ned trappen fra perrongen. Men ikke familien Mundal. De har fortsatt dagens verste etappe igjen.

Nå skal mamma, mormor, tvillingene på tre og en diger vogn ned trappen. Det er mye lettere sagt enn gjort.

– Sjokkerende

Før de kommer seg hjem til Veslebukta må nemlig følgende prosess gjennomføres:

Først må vogna parkeres på toppen av trappa. Tvillingene må ut av vogna og følges ned trappen. Vel nede må treåringene stå og vente pent på mamma eller pappa, som henter tvillingvogna på toppen av trappa. Og så skal dobbelvognen ned via en rampe som er for smal.

– Dette er defintivt den verste etappen ja. På vei hjem er barna gjerne på sitt mest slitne. Og hadde de bare vært litt mindre, så hadde dette ikke gått i det hele tatt. Det er egentlig sjokkerende at det går an å tilby noe slikt, konstaterer Anne-Marte.

Hun får støtte fra mor Karin.

– Det er så rart at det ikke finnes noe krav til universell utforming i kollektivtrafikken. Dette er jo faktisk totalt ekskluderende, sier tvilling-mormor Karin Mundal.

Ikke barnehageplass

Situasjonen er dessverre hverdagskost. Som nyinnflyttet til Kolbotn har de ikke fått barnehageplass i Nordre Follo kommune.

– Vi har akkurat flyttet tilbake hit etter mange år, og må enn så lenge pendle inn til Oslo med barna til barnehagen deres der hver dag. Hver vei tar rundt halvannen time fra dør til dør, sier hun med et oppgitt smil.

Og for å gjøre vondt til verre. Det er ingen umiddelbar løsning i vente.

– Jeg ble oppringt fra kommunen med beskjed om at det kom til å ta lang tid. Det er visst sprengt kapasitet. Vi vet at vi får en plass i august, men ikke hvor i kommunen. I teorien kan det være i Ski, sier hun, enda mer oppgitt.

– Helt tullete

Tanken på å skulle buksere seg gjennom samme løypa alle hverdager frem til august, er ikke spesielt fristende.

– Vi vurderer seriøst å leie oss en parkeringsplass i Oslo, så vi slipper dette hver dag. Da sparer vi tid og slipper denne risikosporten på slutten av hver tur. Men det er helt tullete at vi i det hele tatt må vurdere dét som løsning. Det henger jo ikke på greip, konstaterer Anne-Marte.

Familien er fullt innforstått med mangelen på barnehageplass, men hadde ikke sett for seg at det å komme seg fra togstasjonen til sitt nye hjem i Veslebukta skulle bli en stor hverdagsutfordring.

– Det hadde vi absolutt ikke tenkt på. Vi tok det faktisk for gitt at noe så enkelt var i orden, sier Anne-Marte, som er oppvokst på Ingieråsen.

Etterlyser løsning

For familien i Veslebukta vil deres problem være løst så fort en lokal barnehageplass er i boks. For mange andre vil problemet fortsatt bestå så lenge ingenting gjøres med stasjonen.

Mundal har vanskelig for å forstå og akseptere at det har vært en så ekskluderende løsning på Kolbotn stasjon i så mange år.

– Det er utrolig å tenke på at det har vært sånn i mange år. Jeg ble helt satt ut da vi skulle gjøre denne ruta for første gang i forrige uke. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg å flytte tilbake hit skulle være så styrete.

Nå etterlyser hun en løsning.

– Det må jo i alle fall lages en midlertidig løsning i vente på noe permanent. Hvis målet er å få folk til å bruke kollektivt, så må de lage bedre løsninger, for dette er helt håpløst.

Skinnene som er lagt i trappen beskriver hun på følgende måte:

– Det kunne ikke falt meg inn å kjøre en vogn med et barn ned de skinnene der. Hva om jeg eller vogna sklir? Det er jo livsfarlig, mener Mundal.

Får ordfører-støtte

Er det én person som er i stand til å forstå hvilke hverdagsutfordringer den nyinnflyttede familien har, så er det ordfører Hanne Opdan. Hun er nemlig også tvillingmamma, skjønt ikke helt nybakt lenger. Hun skjønner frustrasjonen til familien Mundal.

– Jeg kan levende forestille meg, og med innlevelse forstå deres frustrasjon. Og jeg kan forsikre dem og alle andre om at vi har Kolbotn stasjon høyt på vår agenda. Jeg er «på» det i alle sammenhenger. Dette er nok en historie som viser viktigheten av en rask utbedring, sier Opdan til Oppegård Avis.

Det er derimot lite annet enn å uttrykke forståelse og kontinuerlig bringe det på banen i riktige fora, Opdan kan gjøre. Ansvaret ligger hos Bane NOR.

– I vår siste kontakt med Bane NOR opplevde jeg dem som lyttende til de konstruktive forslagene de fikk fremlagt, og at de nå jobber med konkrete løsninger, sier Opdan.

Hun er likevel krystallklar på at hun forventer konkrete løsninger, også på kort sikt.

– Vi kan ikke akseptere flere utsettelser av bygging av Kolbotn stasjon, alle muligheter må vurderes for å fremskynde nytt signalsystem og stasjonen. Frem til en ny stasjon står klar er det behov for midlertidige tiltak på stasjonen. Universell utforming kommer selvsagt med ny stasjon, men dersom den likevel blir forsinket forventer jeg at Bane NOR prioriterer midlertidige løsninger for fremkommelighet, sier Opdan.

DETTE SVARER BANE NOR:

– Vanskelig å finne enkle løsninger

Bane NOR uttrykker sympati og forståelse, men har lite nytt å melde om situasjonen på Kolbotn stasjon.