– Reell høring?

Nåværende forskrift vedrørende avgifter for vann og avløp er fra 1976. Det er på tide med en revisjon. Dette etterlyste jeg i en interpellasjon i kommunestyret i mai. Da ble det opplyst at sak skulle komme på neste møte, så det ble ingen diskusjon da.

Ved en «feil» kom ikke utkast til forskriften til behandling i formannskapet (FSK) i juni, og derfor kom den heller ikke ut på høring. Det neste møtet i FSK (24. august) ble avlyst av ordføreren fordi det ikke var saker?

Forskriften skal nå behandles i FSK 7. september med seks ukers høringsfrist. Dvs at fristen er den dagen budsjettet til rådmannen går i trykken. Forskriften skal gjelde fra 1.1.2017, og gebyrene vedtas i budsjettet. Ja, dette blir jo feil!

Ved behandlingen i Utvalg for miljø og plan i juni foreslo Venstre å utsette saken for å utrede økonomiske konsekvenser. Det fikk bare tilslutning fra MDG.

Tre prinsipper

Det er lagt til grunn følgende tre prinsipper i forslaget fra rådmannen: Rettferdig kostnadsfordeling. Lave administrasjonskostnader. Enkelt å forstå.

Forslaget til gebyrer er tredelt: tilknytningsgebyr, årsgebyr og forbruksgebyr. Og kommunen er delt i tre områder: Bålerud, strandsonen nord for Bålerud og «resten av kommunen». For å unngå kryss subsidiering må det føres tre separate regnskap.

Tilknytningsgebyret foreslås å være lavt, og likt i hele kommunen. Dette er en gavepakke til utbyggerne selv om det har en annen begrunnelse. Det vi også vet, er at årsgebyret på Bålerud blir svært høyt, ca kr 20.000, hvilket blir det høyeste i Norge.

Mye plass

Det er brukt mye plass til beregninger av overgangen til pålagt vannmåler for de (relativt få) som ikke har vannmåler i dag i «resten av kommunen». Det er derimot ikke gjort noen beregninger for overgangen fra privat til offentlig vann og avløp i de to områdene i vest.

Kommunen kunne laget et par regneeksempler for hvordan det nye opplegget kunne slå ut, basert på fjorårets tall. Det skal jo likevel foreslås eksakte beløp i budsjettforslaget fra rådmannen i oktober.

Mindretall

Det er et mindretall på Svartskog som ønsker overgang til offentlig vann og avløp og som er pådrivere. I kartleggingen som kommunen foretok for noen år siden, var det ca 10-12 enheter på Bålerud som ikke hadde tilfredsstillende avløp, dvs hadde ikke tett tank. I tillegg kommer de som ønsker å bygge nytt.

Den offentlige løsningen, som er et trykkavløpsystem, blir på ingen måte like robust som i «resten av kommunen». Det er tusenvis av anlegg over hele landet med tilsvarende løsning som flertallet på Bålerud har i dag. Så det er ikke forurensingsfare som ligger til grunn. Er det en rettferdig kostnadsfordeling å pålegge noen få så store ekstra kostnader når de i mange år har gjort det de har fått pålegg om?