– Hele planen må forkastes

Roya Mehrizadeh, har i syv år bodd med sin mann og deres sønn i en enebolig i Båtsleppa 1, som ligger på vestsiden av Veslebukta i nordenden av Kolbotnvannet.

Familien kjøpte tomten i 2009 for 1,9 millioner kroner for å bygge et drømmehus. I 2013 stod huset ferdig og året etter fikk det et påbygg. Ifølge familien kan de dokumentere at huset med påbygget har kostet dem 10,5 millioner kroner.

Tre år senere dukket det opp noe uventet da tidligere Oppegård kommune vedtok områderegulering for området de bor i. Det aktuelle utbyggingsfeltet, som fikk navnet B3 (Kantorveien-Båtsleppa), skulle utvikles helhetlig, ifølge vedtaket fra 2017. Og så kom utbyggerne på banen.

– Nabohuset vårt (Båtsleppa 3) er også nyoppført, bare ett år før vårt hus. Verken vi eller naboene våre visste noe om disse utbyggingsplanene, sier Roya Mehrizadeh.

13 boliger skulle rives

I 2018 kom utbyggeren, KTV Prosjekt AS (Bonum), med et planforslag for detaljregulering av B3.

Totalt 13 eneboliger og tomannsboliger skulle erstattes med 86 nye boliger (se faktaboksen nederst i saken), ifølge planforslaget fra Bonum.

I det samme planforslaget foreslo utbyggeren å realisere dette prosjektet i to utbyggingstrinn (to faser) istedenfor det opprinnelige kravet om en samlet, helhetlig utbygging av begge feltene i ett byggetrinn.

Mulighet for å splitte prosjektet i to faser og flere andre avvik fra områdereguleringen ble vedtatt sommeren 2018.

Rekkehus på fire etasjer som nabo

Kun fire av de totalt 13 eneboligene/tomannsboligene i B3-feltet skulle rives i forbindelse med første byggetrinn. Og det er kun rekkehusområdet med 22 nye boliger som skulle bygges ut i fase én, mens de 64 resterende boenhetene (fordelt på både rekkehus og leiligheter) skulle realiseres i fase to.

– Vi skulle få et stort, høyt bygg på fire etasjer over bakkenivået som vår nærmeste nabo. Dette bygget skulle oppføres i første byggetrinn, med totalt åtte "duplex rekkehus" (fire rekkehus på fire etasjer med to leiligheter over to plan i hvert bygg) og et garasjeanlegg i kjelleren. De store rekkehusene skulle oppføres rett ved siden av huset vårt, på tomten til vår nærmeste nabo i Kantorveien 13, som solgte huset til utbyggeren i 2018. Innkjørselen til garasjeanlegget til alle de 22 nye boligene som skulle bygges ut i fase én, er tegnet rett bak gjerdet vårt, fire meter unna vestsiden av huset vårt, sier Mehrizadeh.

Familien sier de fikk sjokk da de fikk vite om de store utbyggingsplanene som skulle påvirke dem stort.

– Huset vårt er mest berørt av denne todelingsplanen siden vi er den nærmeste naboen til det høye bygget som skal bygges på nabotomten, og får også innkjørselen til garasjeanlegget tett inntil vårt hus og en stor trapp til de nye rekkehusene med direkte innsyn til vår stua. Vi får også flere andre ulemper, blant annet dårlige solforhold og økt trafikk, men også det estetiske aspektet som vil føre til verdiforringelse av vår eiendom, sier de.

– Bør ikke kalles rekkehus

Roya Mehrizadeh mener at det store leilighetsbygget på fire etasjer ikke bør kalles for "duplex rekkehus" slik utbyggeren presenterte det i planforslaget i 2018.

– Vedtaket fra 12. juni 2018 sier at todelingen av feltet krever at den nordre delen av feltet B3, den såkalte fase én i prosjektet, skal bare ha rekkehus, derfor kaller utbyggeren det store leilighetsbygget på fire etasjer for duplex rekkehus, sier Mehrizadeh.

Ønsker forutsigbarget

– Det første byggetrinnet vil påvirke oss stort. Hele planen tar ikke hensyn til oss som bor her, den må forkastes i sin helhet. Vi er også imot todeling av prosjektet og ønsker at kommunen tar oss på alvor, og enten forkaster hele planen eller krever realisering av den opprinnelige planen med utbygging av hele området i ett byggetrinn. Vi ønsker forutsigbarhet, sier Mehrizadeh.

– Utbyggeren vet om at kommunen ønsker en helhetlig utvikling av området, som innebærer at begge fasene realiseres, men det virker som at utbyggeren ikke er interessert i å realisere byggetrinn to, legger hun til.

Små tomter til høye priser

Familien påpeker at det er snakk om små tomter til høye priser som utbyggeren må kjøpe hos hver enkel familie som bor i området som skulle utvikles i fase to.

Huset til familien Mehrizadeh er på 168 kvadratmeter, mens tomten er på cirka 633 kvadratmeter i areal.

– Det er også mye kvikkleire her i området, og i lys av det som har skjedd i Gjerdrum frykter vi at Bonum kommer til å bruke grunnundersøkelsene som et argument for å bygge ut kun fase én og droppe fase to. Det er mer lønnsomt for dem å bare bygge ut fase én fordi de 22 rekkehusene, som skulle bygges i fase én, får en flott utsikt til Kolbotnvannet, så salget av disse vil gi utbyggeren maksimal gevinst, sier Roya.

Fem millioner i verditap

– Ønsker dere å selge eiendommen deres til utbyggerne?

– Nei, vi ønsker fortsatt å bo her, men ikke slik planen legger opp til per i dag. Hvis vi skal selge huset, må det være til riktig pris. Mange tror vi får betalt veldig mye over taksten hvis vi selger huset vårt til utbyggerne, men i realiteten er det tvert imot. Utbyggerne blir bare frekkere og frekkere mot oss, og de presser oss ut. Vi og naboene fikk bare ett tilbud fra utbyggerne, og det var i 2018. Tilbudet var da på 10 millioner kroner, som er 5 millioner lavere enn verdien på huset vårt, sier Roya.

Hun viser til e-taksten på huset, som var på 15 millioner kroner per januar 2020.

Sammenlignbare eiendommer i nærområdet ble solgt for mellom 10,3 og 16 millioner kroner, hvorav Edvard Griegs Vei 20 (fra 1967, 209 m²) ble solgt for 10,3 millioner kroner i 2019, Kantorveien 12C (fra 1922, 128 m²) ble solgt for 16 millioner kroner i 2018 og Kantorveien 2B (fra 2017, 152 m²) ble solgt for 15,8 millioner kroner i 2019.