GAMLE RØR FRA 1960-TALLET: «Brudd i vann- og avløpsrør i Solbråtanveien skyldes ikke frost, men gamle ledninger og utførelsen på 1960-tallet», påstår Gunnar Sveen i sitt leserinnlegg. Foto: Privat

– Dette skyldes ikke frost

«Brudd i vann- og avløpsrør i Solbråtanveien skyldes ikke frost, men gamle ledninger og utførelsen på 1960-tallet», påstår Gunnar Sveen i sitt leserinnlegg.

Publisert

At kommunens representant i intervju 8. januar 2021 med ØB mener at brudd i vann- og avløpsrør i Solbråtanveien skyldes frost, anses ikke å være i samsvar med de funn som er redegjort for nedenfor.

Vannrørene i støpejern ligger oppe på kloakkrøret i betong og uten særlig mellomliggende masse.

Alt ble utført på 1960-tallet hvor ledningene ble lagt i leire med treskolinger under. Treverk råtner imidlertid dersom det kommer luft til, hvilket skaper materialspenninger og brudd. Kvaliteten på støpejern på den tid var ikke god.

I tillegg var det i dette tilfelle – og kanskje flere andre steder på Kolbotn - lagt steinfylling tett oppe på ledningene, hvilket kan ha vært medvirkende årsak til bruddene i begge disse. Det er grunn til å anta at kloakkrøret hadde brudd allerede før vannlekkasjen.

UTSKIFTET VANNRØR: Det var langsgående sprekker i vannrøret samt at bruddflatene i hullene er gamle, det vil si antatt ikke laget ved utbedringen. Det ble også konstatert brudd i tilsvarende ledninger som er tatt opp i Veslebukta. Alle disse hullene synes å ha vært betydelige. Foto: Privat

Det har ikke rent kloakk ut i grunnen ved dette bruddet. Ettersom det imidlertid var betydelige brudd i begge ledningene, vil det ved forstoppelse i kloakkrøret være en risiko for smitteoverføring til drikkevannet i perioder med lite trykk i vannrøret.

Det oppsto på samme tid et tilsvarende brudd i vannledningen i søndre del av Solbråtanveien (Nordenga) samt den 27. februar 2018 i Heimenveien.

Kommunen har i senere år skiftet ut stikkledninger i Solbråtanveien, samt muligens også noe av hovedledningen i veien. Det er med bakgrunn i alle disse sakene grunn til å etterlyse en områdeplan for VA i Kolbotn sentrum.

Jeg vil påstå at slike «flikkreparasjoner» som man nå gjennomfører på VA-systemet fra 1960-tallet er svært kostnadskrevende.

Kommunen bes derfor legge frem en oversikt over ledningsbrudd og lekkasjer i på Kolbotn siste tre år, samt en tidsplan for når man mener Kolbotn skal ha en lekkasjeprosent på 20 prosent som i Ski.

Videre må kommunen opplyse hvordan VA-ledning er lagt fra Kolbotn Torg og frem til Båtsleppa, med beskrivelse av hvordan arbeidene er utført og sikret.

Det har der vært to ras med brudd.

I denne forbindelse bør det også nevnes at vannlekkasjer er nevnt som medvirkende årsak ved kvikkleireras. Rett ved bruddet i Solbråtanveien er det en klar sprekk i veibanen som heller mot Kolbotnvannet.

Videre har jernbanen i sin plan for Kolbotn stasjon fremhevet at strekningen mot Solbråtanveien er risikoutsatt og krever sikringstiltak.

Og vi vet at lekkasjeprosenten i Kolbotn er 50 prosent. Med slike hull som det er snakk om ved det siste bruddet, er dette forståelig.

Og var alt så bra i Oppegård kommune?

Oppegård kommune var på 7. plass i kommuneratingen for økonomi, men falt så raskt 100 plasser ned i siste periode som egen kommune.

Det er min oppfatning at dette skyldtes overinvesteringer og manglende vedlikehold.

Hva VA angår, har Ski kommune tacklet dette adskillig bedre enn Oppegård, hvilket lekkasjeprosentene viser – Ski cirka 20 prosent og Oppegård 50 prosent.

Jeg anser meg som partipolitisk uavhengig og skjønner ikke argumentene for å gjenopplive Oppegård. I Kolbotn sentrum er det nå investert nær 1 milliard kroner i Kombo og Kolbotn skole samt at det er igangsatt VA-investeringer på Svartskog hvor man skulle bruke 50 millioner kroner, men nå er oppe i 150 millioner kroner?

Tomtesalg i gamle Oppegård dekker svært lite av disse investeringene, og det bør følgelig fremlegges underlag for påstanden om at denne del av Nordre Follo subsidierer Ski.

Powered by Labrador CMS