Foreslår økning i gebyret

– Kolbotnvannet er og skal være en vakker perle som gjør Kolbotn attraktiv. Mange ønsker at vi hadde kommet lenger og det kjenner jeg på selv også. Kolbotnvannet skal ha badevannskvalitet. Det er målsettingen, sa ordfører Thomas Sjøvold under det fullsatte folkemøtet om Kolbotnvannet onsdag forrige uke.

Han foreslo å øke utskiftingstakten av ledningsnettet fra selvkost, det vil si ved å øke vann- og avløpsgebyret. Forslaget har skapt reaksjoner.

– Hvorfor skal dette ikke gjøres via ordinære skattepenger? spurte Erling Wold fra Kolbotn.

– Jeg kan ikke finne mer penger i driftsbudsjettet til dette, svarte Sjøvold.

Ikke fra kommunekassen

Ordføreren forklarte videre at poenget med selvkost er at utskifting av ledningsnettet ikke betales fra kommunekassen.

– Det er ikke det vi betaler over skatten, men det vi betaler i avgift for vann og kloakk. Og da er det to spørsmål som dukker opp. Det ene er hvor mye vi klarer å bytte ut av ledningsnettet. Vi klarer stadig litt mere, sa Sjøvold.

Det andre spørsmålet han stilte selv er hvor mye vi, innbyggerne i Oppegård, får til å være med å betale ekstra i avgifter.

– Vi må se på begge forholdene. Det er noe vi må komme i bedre dialog om. Vi fastsetter avgifter en gang i året. Vi har den muligheten ved hver budsjettbehandlig (red. anm.: i desember) til å øke avgiften og øke utskiftingstakten, men vi må være ærlige på at vi har i perioder ikke klart å bruke opp alle pengene som vi har budsjettert til utskifting av rør. Det er av to grunner: Vi har slitt med å få tak i nok folk til å planlegge og vi har ikke fått nok entreprenører til å ta graveoppdragene, sa Sjøvold.

Les også: – Spesielt å skylde på dyrebæsj

Betaler 4616 kroner mindre enn i Ski

Oppegård Avis har tidligere skrevet at kommunen har satt som mål å øke utskiftingstakten fra de planlagte 1,5 prosent i fjor til 2 prosent i 2018. Ifølge årsberetning for 2017 ble bare 1,4 prosent av avløpsnettet rehabilitert, og det var forsinkelser i Greverudutbyggingen høsten 2017 som gjorde at målet på 1,5 prosent ikke ble nådd.

Kommunestyrerepresentant Melissa Kristiansen (H) tok dette temaet opp i sitt debattinnlegg forrige uke. Hun skrev blant annet følgende: "Det er først og fremst midlene som bestemmer utskiftningstakten".

For 2018 er disse kostnadene beregnet til totalt 35,6 millioner kroner som i henhold til selvkostprinsippet må dekkes gjennom brukerbetaling.

Kristiansen har regnet ut at for en bolig på 120 kvadratmeter er avgiftsnivået stipulert til 9551 kroner (4873 for vann og 4678 kroner for avløp) i Oppegård kommune, og 14167 kroner (6026 kroner for vann og 8141 kroner) for avløp i Ski kommune, ifølge VG/Huseiernes Landforbund fra 5. juli 2018.

Les også: – Bytt ut hele kloakknettet raskt

– Riktig ille på 70-tallet

Forskeren fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Sigrid Haande, fortalte om overvåking de hadde utført over lengre tid og hvilke tiltak de har og fortsatt anbefaler for å forbedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet.

Haande påpekte også at situasjonen i Kolbotnvannet var riktig ille på 70-tallet.

– Slik er det ikke i dag. Det har absolutt vært en bedring siden 70-tallet. Det er ganske mindre fosfor her nå enn før, men det er fortsatt mye algeoppblomstring. Fosfornivåene må ned for å få bukt med algerproblemene, sa hun.

– Hunder som dør

Haande forklarte videre at cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, kan blant annet forårsake allergiske reaksjoner, men kan også være ordentlig farlige.

– Det dør hunder på grunn av dem, sa Haande.

NIVAs anbefaling går ut på å satse fortsatt på tiltak som reduserer eksterne tilførsler i Kolbotnvannet.

– Det er nok ingen snarvei til god vannkvalitet i Kolbotnvannet, avsluttet Haande.

Les også: Kan mort forurense Kolbotnvannet?