Skal utgi trippelalbum

Den progressive, symfoniske rocken er en bred undersjanger av rock. Astraea Antal (46) er bosatt på Greverud, og er for mange allerede kjent som medlem av det tidligere 11-manns progrockbandet Gentle Knife, med flere medlemmer fra lokalmiljøet. Keyboardist Erlend Engebretsen (47) bor på Tofte i Hurum og er medlem av progrockbandet Fatal Fusion.

I 2018 gikk Astraea og Erlend sammen og dannet duoen Monument Alley. I slutten av november skapte det overskrifter i det internasjonale progmiljøet da de to avslørte planer om et trippelalbum med symfonisk folk rock/progrock. Dette skal lages med hjelp av en rekke bidragsytere fra mange land og musikksjangre.

– Erlend inviterte meg inn i dette samarbeidet. Han har vært aktiv musiker i en årrekke, og har skrevet mye musikk. Han har skrevet såpass mye musikk at dette blir en stor pakke, forteller Astraea.

– Vi tenker litt etter prinsippet «Go big or go home», sier Erlend og smiler.

Hobbyprosjekt

Han trakterer tangenter, mens Astraea spiller tverrfløyter.

Progrocken kjennetegnes gjerne av lange låter med mange rytme- og takskifter og innhold fra mytologier eller eventyr.

– Låtene kan være alt fra fire til 22 minutter. Noen ganger kan en låt være oppdelt i flere deler.

Astraea og Erlend driver med musikk ved siden av ordinært arbeid. Hun jobber som byråkrat i staten, mens han er tømrer med eget snekkerfirma.

– Dette er hobby for oss. Noen lever av progrocken, men det er kun de aller største, sier Erlend.

– Vi lever ikke av, men med musikk, forteller duoen.

Internasjonalt nettverk

Musikken Erlend har skrevet for Monument Alley kunne vært utgitt slik det er nå med hans demoer på synther, keyboards og orgler, og Astraeas fløyter.

– Men vi velger å spille inn dette med ekte instrumenter. Gjennom det internasjonale nettverket i progrocken har vi plukket med oss musikere fra ulike band og kollektiv. Inntil videre er det 22 musikere fra 7 land, men vi har flere navn på listen, sier Astraea.

Med dagens teknologi er det ikke lenger slik at alle musikerne må møtes i studio. For det meste vil de fleste stemmene bli spilt inn der musikerne bor.

– Vi har for eksempel med noen franske musikere. De vil ta opp sine deler der de bor og sende oss digitale filer. En lokal musiker kan også møte oss i studio. Korona-situasjonen skaper begrensning for hvor mange som kan møtes på samme tid, men vi ser ikke på det som et problem ettersom vår plan er et studioprodukt, sier Astraea.

Lokale bidrag

Blant de mange musikerne som skal bidra finnes det to trommeslagere. En av dem sitter i Sveits. Den andre er Ole Martin Svendsen fra Langhus, medlem i det lokale progbandet Taskaha, som Oppegård Avis omtalte tidligere i år.

Taskaha har opplevd over 100 000 avspillinger på Spotify siden august.

– Jeg spilte sammen med Astraea i Gentle Knife i flere år, og har sett og hørt Erlend live og på plate med Fatal Fusion. Jeg syntes så klart det var smigrende å bli spurt om å bidra, for det er så mange andre de kunne ha spurt. Det at jeg kjente folkene fra før og at prosjektet virket proft, spennende og selvfølgelig musikalsk interessant, gjorde at jeg takket ja til å bli med, sier Ole Martin.

Det kommende trippelalbumet vil inneholde flere klassiske instrumenter.

– Blant annet vil det bli obo, klarinett og fioliner. Vi har flere bassister, og klassisk- og rockegitarer. I tillegg skal vi ha med vokalister, men vi mangler fortsatt noen instrumenter. Kanskje det sitter en Oppegård Avis-leser der ute som spiller tuba, cello eller kontrabass? Da vil vi gjerne komme i kontakt, sier Astraea.

Ny fase

Duoen har vært i forprosjekt i 2,5 år nå og skrevet musikk, konsept, tekster og historier.

– Vi baserer konseptet på sanne historier. Det har vært en øvelse i både tålmodighet og utålmodighet, for kvalitet tar tid, og vi gjør dette på fritiden. Samtidig er vi svært ivrige på å komme videre. Vi er stolte over alt vi har fått til, og alt skrevet materiale. Nå går vi over i en ny fase i arbeidet. På nyåret skal det nye teamet involveres og bli kjent med musikken.

– Når utgir dere trippelalbumet?

– Det tar den tiden det tar. Med så mange mennesker involvert og så mye musikk som skal spilles inn, vil det ta litt tid. Men vi gleder oss stort til veien videre, sier duoen.

Astraea begynte å spille fløyte som 11-åring, og gikk i privat lære til hun var 17 år.

– Deretter kom faktisk et opphold til jeg var 38 år gammel. Det finnes sikkert flinkere fløytister, men jeg gjør det på min måte. Fløyta skal være en rød tråd gjennom det kommende trippelalbumet.

– Hva slags musikk inspirerer dere?

– Å, det er så mange. Astraea er flinkere enn meg til å oppdage ny musikk. Jeg står gjerne litt fast i de gamle: Rush, Led Zeppelin, Deep Purple. Den litt tyngre siden av progrocken. Jeg hører også mye Emerson, Lake and Palmer, forteller Erlend.

– Det er tiden som styrer. Vi skaper musikken på fritiden, og det blir en balansegang på om vi skal lytte til musikk eller bygge vårt eget prosjekt, sier Astraea.

– Hvor stort kan et norsk progrockprosjekt som dette bli?

– Det kommer helt an på publikum. Vi skriver både klassisk, symfonisk rock og folk rock. Det blir store, massive låter og enklere komposisjoner. Publikum er også på mange måter et instrument når man skaper musikk. Vi håper selvsagt å nå ut til så mange som mulig og å nå rett publikum.

Håper på liveforestilling

Nå skal først det store studioprosjektet gjennomføres. Deretter håper duoen å innta det lokale kulturhuset med musikken sin. Fra 2016 til 2018 arrangerte Astraea med bandet Gentle Knife den årlige konsertkvelden Progbotn i Kolben.

– Vi håper på sikt å få til en teatralsk liveforestilling med så mange musikere som mulig ut fra det store teamet vi nå samler. Vi må bare få spilt inn musikken først. sier Astraea Antal.