Bekymret for skogen på Rosenholm og Mastemyr

Beboere på Oslo-siden av kommunegrensen er bekymret for at Aspelin Ramm og OBOS legger press på Nordre Follo kommune med de store utbyggingsplanene de har for området ved Rosenholm stasjon, Rosenholm Campus og Li gård på Mastemyr.

– Det er et særskilt gammelt og sjeldent naturlandskap rundt Mastemyr gjennom den eldgamle skogen bort til Bygdeborgen ved Rosenholm Campus. Hele skogen ligger i Nordre Follo kommune bortsett fra en liten del som tilhører Bertramjordet borettslag i Oslo, sier Marius Park Pedersen fra Holmlia.

Automatisk fredet

Pedersen jobber aktivt med å ta vare på lokalhistorie. Han påpeker at det er flere kulturminner registrert av Riksantikvaren i det ovennevnte området, og at kulturminnene fra eldre steinalder er automatisk fredet etter kulturminneloven fra 1978.

– En utbygging vil være fatal og totalt ødeleggende for naturmangfoldet og potensiell kulturarv i dette området. Det er registrert flere rødlistede arter, og naturen er flittig brukt av Søndre Aas gård, beboere på Holmlia, barnehager og skoler, sier Pedersen.

Fra 76 til 900 medlemmer

Pedersen påpeker at aksjonsgruppen Nei til utbygging av skogen bak Søndre Aas Gård hadde 76 medlemmer fra forrige gang den aktuelle skogen ved Rosenholm Campus ble truet i 2010.

Etter at Oppegård Avis nylig har skrevet flere artikler om våre lokalpolitikernes planer for de to kommunale tomtene på Rosenholm, fikk aksjonsgruppen plutselig en oppsving med flere hundre nye medlemmer.

– På to dager er det nå nesten 900 medlemmer i aksjonsgruppen på Facebook. Hele skogen ligger i Nordre Follo kommune bortsett fra en liten del som tilhører Bertramjordet borettslag.

Les også: – Styr unna kulturminner

Behov for områdereguleringer

Pedersen påpeker også at den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel for Nordre Follo for 2023-2034, som nylig har vært førstegangsbehandlet og som skal nå ut på høring i åtte uker, har skapt bekymring hos mange som frykter utbygging av skogen på Rosenholm og Mastemyr.

I sakspapirene til formannskapsmøtet fra 29. september står det nemlig at det er gjort endringer i krav om områderegulering i kommuneplanens bestemmelsene. Videre står det at det er vurdert å være behov for områdereguleringer for blant annet Rosenholm, Rosenholm Campus/ Li gård og Fløysbonn.

– Ikke før 2030

Gruppeleder Hans Martin Enger for Nordre Follo MDG beroliger alle.

– Det aktuelle forslaget til kommuneplanen sier ikke at det skal startes opp regulering av området. Det sier derimot at dersom det en gang skal skje må det områderegulering til, ikke kun detaljregulering. Ved en slik regulering vil arealbestemmelsene i en ny kommuneplan ligge til grunn, sier Enger.

Videre påpeker han at selv om Aspelin Ramm, som ønsker utvikling ved Rosenholm Campus, ønsker en tidligere realisering av sine utbyggingsplaner, har kommunen ikke gjort vedtak eller gitt signaler om at den vedtatte prioriteringen vil endres på.

– Dette skal altså ikke opp i kommunestyret før etter 2030. Vi i MDG tror, i likhet med våre grønne kolleger i nabokommunen, at innen den tid sier norsk lov at vi ikke lenger bygger ned nærskogen til folk og dyr, sier Enger.

Skyver bak i køen

Selv om området på Rosenholm/ Mastemyr er avsatt som mulig utbyggingsområde i den gjeldende kommuneplanen, understreker Enger at alle vedtak de siste årene, inkludert kommuneplanen som nå er ute på høring, skyver dette området lengst bak i køen for de områdene som skal prioriteres for utbygging.

– Kommuneplanens bestemmelser gjør også at utbygging av skogen blir mindre og mindre aktuelt, sier MDG-politikeren.

Statsbudsjettet

Gruppelederen for MDG i Nordre Follo er bekymret for flere av regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2023. Det foreslås blant annet kutt i bevilgning til skogvern.

I Statsbudsjettet må regjeringen håndtere kriser som krigen i Ukraina, energikrisen og økende ulikhet, samtidig med klima- og naturkrisen. Forslaget for neste år gjør dype kutt i naturvernet og foreslår 235 millioner mindre til skogvern enn i 2022. Ifølge Enger håper han fortsatt på at dette kan rettes opp før endelig budsjett blir vedtatt.

– Skogbruket er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge, etter permanent nedbygging av natur. Ordningen med frivillig skogvern er en av få ordninger som bringer utviklingen i riktig retning. Nå nesten halveres dette arbeidet, sier Enger bekymret.