Bestilte fresing, men bare på den ene siden av veien

I begynnelsen av september fikk den sørligste delen av Johan Halvorsens vei på Ingieråsen nytt asfaltdekke. Den aktuelle strekningen har i flere år vært på kommunens verstingliste, som en av de totalt 18 strekningene med dårligst asfaltdekke.

– Det er hyppige lekkasjer i dette området. Ledningsnettet er fra 1960-tallet, så ledningene er beviselig skjøre. Området vårt er overmodent for nye vann- og avløpsledninger. Med jevne mellomrom graves det her i gaten på grunn av lekkasjene på stedet. Vi har hørt i minst ti år om kommunens planer for å skifte ut ledningsnettet. Som følge av dette ble asfalteringsarbeidene utsatt gang på gang. Da budsjettet for nye vannledninger nylig har blitt "barbert" nok en gang, ble det bestemt at veien skal asfalteres i påvente av VA-arbeidene til neste år, sier familien Refsdal, som har bodd i Johan Halvorsens vei siden 2004.

Les også: – Asfalteringspengene fordeles likt mellom Oppegård og Ski

Freste på den ene siden

Beskjeden om de planlagte asfalteringsarbeidene i den sørligste delen av Johan Halvorsens vei ble tatt imot med stor jubel hos de aktuelle beboerne, men hos flere av dem var jubelen kortvarig etter at nytt asfaltdekke var faktum tirsdag 6. september.

– Jeg ønsker ikke å fremstå som sutrete. Vi har tross alt fått ny asfalt i en gate som har vært på verstinglisten i mange år, sier Thomas Refsdal.

Allikevel lurer han på hvorfor kommunen ikke velger å gjøre en skikkelig jobb når de først asfalterer en vei, og spesielt når merkostnaden ved å gjøre de små justeringene og tilpasningene for de involverte eiendommene er marginal sammenliknet med totalkostnaden.

– Når man asfalterer en vei med tilstøtende veier og oppkjørsler, er det normalt å skjære en skarp kant mellom det området som skal asfalteres og det som ikke skal asfalteres, fjerne gammelt dekke og så asfaltere inntil kantene for å få en jevn overgang mellom gammelt og nytt, påpeker han.

Savner jevne overganger

Samtidig innrømmer Refsdal at han har forståelse for at kostnaden ved å fjerne gammelt asfaltdekke er betydelig.

– Jeg har derfor forståelse for at kommunen med begrensede budsjetter velger å legge ny asfalt på toppen av den gamle. Denne fremgangsmåten gjør at nytt dekke vil ligge over det gamle, og da er det spesielt viktig at man gjennomfører tiltak som sørger for jevne overganger mellom nytt og gammelt, sier han.

Valgte kun de enkelte

Refsdal sier at forut for selve asfalteringen i Johan Halvorsens vei hadde kommunen engasjert et eksternt firma som skulle frese forsenkinger i det eksisterende asfaltdekket, for å lage jevne overganger mellom gammelt og nytt dekke.

– Det som fremstår som underlig er at kommunen kun bestilte fresing på den ene siden av veien, der det er motstående oppkjørsler. Dette er konsekvent, men det virker samtidig tilfeldig hvilken side det er bestilt fresing på, sier Refsdal oppgitt.

Resultatet av det ovennevnte er at asfaltkanten på hans egen eiendom og flere andre eiendommer som ligger på motsatt side av der det er frest, er like høy som tykkelsen på asfalten som er lagt.

– Elendig resultat

Refsdal er langt fra imponert over kanten ved hans eiendom som følge av det ovennevnte.

– Entreprenøren har forsøkt å lage en overgang, men resultatet av dette forsøket er elendig. Her er det løs oljegrus som fester seg i i hjul og sko, og som i løpet av vinteren vil bli utsatt for frostsprengning. En høy kant er også utfordrende for sparkesykler og andre kjøretøy med små hjul, gjør det vanskeligere å måke og er visuelt sett sjenerende, sier han.

Refsdal sier at kommunens beslutning om å kun frese asfalten kun på den ene siden av veien fremstår som underlig isolert sett, men særlig i lys av at merkostnaden ved å frese mot alle oppkjørsler er marginal.

– På spørsmål om dette var vanlig praksis kunne ikke representantene fra selskapet som la asfalten gjøre annet enn å trekke på skuldrene. De sa uoppfordret at det var høyst uvanlig at det ikke var tilrettelagt inn mot alle oppkjørsler, og at det gjorde arbeidet vanskeligere og resultatet dårligere, utdyper han.

Ber om begrunnelse

– Et annet problem er at kommunen ikke svarer på skriftlige henvendelser. Jeg skrev en e-post 31. august og lurte på når det blir asfaltering. Denne e-posten har jeg ikke fått svar på. Den 9. september fulgte jeg e-posten med kommentarer knyttet til asfalteringen, men det har fortsatt ikke kommet noe respons, sier Refsdal.

Han har derfor kontaktet lokalavisen for å få svar på sine spørsmål. Han vil gjerne vite hvordan kommunen begrunner at de kun har bestilt fresing på den ene siden av veien, og hvordan de aktuelle oppkjørslene ble valgt ut.

– Jeg håper samtidig at arbeidet ikke ennå er gjort ferdig og forventer at kommunen ferdigstiller prosjektet for alle de involverte beboerne, sier han.

Avslutningsvis ønsker han å få frem at dette ikke handler om et engangstilfelle.

– Da en del av Ingierkollveien ble asfaltert i 2019, rullet kommunen ut ny asfalt oppover veien, og så sluttet de brått da man nærmet seg toppen. Det var ingen kutting og ingen fresing, bare en kant mot eksisterende dekke midt mellom en snuplass og et par oppkjørsler, sier han.

– Skal gjennomføre befaring

Oppegård Avis har bedt kommunen om et tilsvar i forbindelse med saken om asfaltering i Johan Halvorsens vei, og bekrefte eller avkrefte at prosjektet er ferdigstilt som det er.

– Ved asfaltering freser kommunen når det er kantstein, belegningsstein og annet i innkjørslene til innbygger som bor langs den kommunale veien som skal asfalteres. Dette gjelder også for Johan Halvorsens vei. Kommunen skal gjennomføre en befaring med vår entreprenør for justere innkjøringene der det er behov, skriver virksomhetsleder Gry Larsen i Nordre Follo kommune.

Når det gjelder kontakt med kommunen vedrørende asfaltering, ber hun om at innbyggere benytter e-posten vei-park@nordrefollo.kommune.no

– Det var overlapp

Oppegård Avis har også spurt kommunen om årsaken til at VA-prosjektet i det aktuelle området på Ingieråsen ikke har fått finansiering.

– Området det henvises til er helt riktig et av flere prosjekter som lå inne i Oppegård kommunes «Handlingsplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2016–2021», og det lyseblå, skraverte området som vises i utklippet (se skissen) var planlagt gjennomført i perioden 2018–2021. Blant annet som følge av områdeplan for Kolbotn sentrum, vedtatt i 2017, ble det nødvendig å foreta omprioriteringer i forhold til de planlagte tiltakene på Ingieråsen, forklarer Stig Bell, avdelingslederen for Vann og avløp, plan og prosjekt i Nordre Follo.

Han viser også til kommunestyrets vedtak fra 9. juni 2022 da kommunen vedtok Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2022–2029.

– Det jobbes i disse dager med en tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. I denne prosessen har VA-avdelingen og veiavdelingen utvekslet foreløpige planer, og Ingieråsen var ett av områdene der vi så at det var overlapp, forklarer Bell.

I løpet av året

Videre sier Stig Bell at noen steder i det aktuelle området på Ingieråsen var tilstanden på asfalten så dårlig at kommunen ikke ønsket å vente med asfaltering til VA-prosjektene var ferdig planlagte og lagt ut på offentlig anskaffelse. Den sørligste delen av Johan Halvorsens vei er en slik vei som fikk nytt asfaltdekke.

– I fellesskap ble det derfor sett på hvilke deler av veiene som kunne vente noe lengre før de måtte reasfalteres. Det er mange VA-prosjekter som det er viktig å gjennomføre de nærmeste årene i Nordre Follo kommune. Dette vil bli beskrevet nærmere i tiltaksplanen, som kommer til politisk behandling i løpet av året, sier Bell.

– Tragikomisk

Det er flere innbyggere som ikke forstår kommunens prioriteringer når det gjelder asfaltering. Per Øyvind Braaten er en av dem som lurer på årsaken til at kun halvparten av Nordbråtenveien på Kolbotn har blitt asfaltert. Den andre halvparten av veien, som var i verre tilstand, har ikke fått nytt dekke.

– Det er jo egnet til å forundre at den verste delen ikke ble asfaltert. Det er helt tragikomisk, påpekte han.

Oppegård Avis har spurt kommunen om årsaken til det ovennevnte.

– Kommunen asfalterer nå de strekningen som vi vurderer til å være dårligst. I Nordbråtenveien har kommunen vurdert at parsellen som står igjen tåler ett år eller to til med lapping dersom det er behov for det. Vi valgte derfor å benytte midler til andre strekninger som er vurdert å ha verre tilstand enn denne biten, sier Gry Larsen i Nordre Follo.