Satser på tidlig innsats

I kommunedirektørens presentasjon av «Økonomi- og handlingsplan 2023-2026» (ØHP) poengteres det at tidlig innsats og forebygging for de unge gir best sjanse for å redusere sosial ulikhet. Foreldre har hovedansvaret, men legger blant annet sammen med helsestasjonen grunnlaget for en trygg og god oppvekst, står det, og det nevnes videre at tidlig innsats i familien, barnehage og skole kan forebygge og avdekke skjevutvikling hos barnet, og senere redusere frafall i skolen og utenforskap.

I en hverdag hvor foreldre bombarderes av tips og råd om oppdragelse har politikere sammen med noen foreldre, frivillige og ressurspersonen jobbet sammen om Trygg oppvekst det siste året. Samarbeidet har fått navnet Samskapende kommune, og en av gruppene ser på hvordan man kan bidra til at flere foreldre blir trygge i foreldrerollen, og gi barn og unge trygghet slik at de opplever mestring, utvikling og læring, forteller kommunalsjef for Oppvekst og læring, Arnfinn Almås til Oppegård Avis

Mer dialog

– I denne gruppa er vi enig om at vi må se på de møteplassene vi har og ikke etablere flere, sier Almås om samarbeidet som skal ruste foreldre til å gi barna en trygg oppvekst.

Han poengterer at foreldremøtene i barnehage og skole er en fin arena for dialog og informasjon, men at det må legges fokus på dialog for å hjelpe hverandre i den viktige rollen det er å være forelder.

– Vi har også hatt felles ledermøte med alle ledere i barnehage og skole og vil videreutvikle foreldremøtene, sammen med foreldrene og gode hjelpere i kommunen. Her ser vi på hvilke tema som er relevant på ulike alderstrinn, og hvordan vi kan legge opp til mer dialog enn informasjon, forteller han.

I tillegg til foreldremøter, vil de også jobbe videre med å utvikle tilbud som er rettet mer mot det å være småbarnsforeldre, tenåringsforeldre og det ha barn som har ulike utfordringer.

Barn med utfordringer

– Å ha barn med ulike utfordringer vet vi krever mye av foreldre, og vi er klar over at vi kan bli bedre til å koordinere hjelpen. Vi må bli flinkere til å utforme hjelpen i dialog med barn og foreldre, spørre «hva er viktigst for deg»? Hvis man har behov for hjelp fra flere instanser vet vi at det kan oppstå samarbeidsutfordringer, og det vil vi jobbe for å unngå, sier Almås.

Det ansettes barnekoordinatorer i kommunen, og sammen med disse må barnehager, skoler og øvrig hjelpeapparat tilrettelegge for bedre koordinering og sammenhengende hjelp, sier Almås.

– Dette er også nasjonale utfordringer som de ulike departementene og direktoratene er klar over, og forsøker å hjelpe oss med ved å samordne lovverk og styringssignaler, forteller han.

Vil styrke tilbudet innen psykisk helse

Psykiske symptomer og lidelser hos ungdom og voksne har økt fra 11-15 prosent de siste ti årene. Dette er et lavere tall enn landet ellers, men fortsatt en negativ trend.

Som en konsekvens av koronapandemien fikk kommunen midler fra Helsedirektoratet og Statsforvalteren til å midlertidig styrke behandlingstilbudet til barn og unges psykiske helse. Det er ingen signaler om at tilskuddsmidlene videreføres, noe som gir behov for en budsjettøkning for å kunne videreføre noe av styrkningen som ble opprettet med tilskuddsmidlene.

– Å ha tilstrekkelig kapasitet i disse tjenestene er viktig for å unngå ventetid, slik at barn og foreldre får tilbud om noen å snakke med så raskt som mulig. Samtidige med at vi viderefører arbeidet med å styrke foreldre i foreldrerollen, er målet at barn og unge skal ha trygge voksne rundt seg som de kan snakke med når de opplever bekymringer og utfordringer, avslutter Almås.

Forslagene i årets ØHP ligger inne til behandling nå. Endelig budsjett og ØHP vedtas den 14. desember 2022.