Han tegner fremtidens Kolbotn
Møt Petter Bogen (63), mannen som står bak de fleste boligprosjektene i Kolbotn sentrum.
Petter Bogen er uteksaminert i 1977 ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo.
Han har jobbet som sivilarkitekt MNAL i 40 år. MNAL er en tittelbeskyttelse som står for medlem av Norske arkitekters landsforbund og oppfattes som et kvalitetsstempel utad.
63-åringen driver sitt eget firma, Petter Bogen Arkitekt- kontor AS, og er bosatt i Oslo, men begynte å tegne de første boligblokkene på Kolbotn for tolv år siden.
Det startet med prosjektet i Edvard Griegs vei i 2005. Siden den gang har han tegnet 350 boliger i det såkalte fortettingsområdet A i Kolbotn sent- rum og alt i Kolbotnveien, Liaveien, Kantorveien, Strandliveien og Edvard Griegs vei.
– Jeg tegner hver dag og elsker jobben min. Jeg har alltid blyant på nattbordet og kan våkne med ideer om hvordan ting skal formes, sier Bogen.
Samarbeidet i 30 år
– Jeg har gjort prosjekter med Kolbotn-mannen Terje Ruud i snart 30 år. Vi møtte hverandre i forbindelse med prosjektet om Gjensidiges felleskontor på Lysaker i 1990. Jeg jobbet som arkitekt og Terje var prosjektleder. Siden dette prosjektet har vi holdt kontakten og Terje inviterte meg til å tegne flere prosjekter for ham på Kolbotn, sier Bogen.
Terje Ruud (68), som er bosatt på Kolbotn og jobber nå som daglig leder for Kolbotn Vest AS, er meget fornøyd med samarbeidet.
– Petter er kjempeflink og leverer tegninger med hustyper som er funksjonelle og har gode bokvaliteter, sier Ruud.
Punkthus vs byvillaer
Den erfarne arkitekten har i det siste fått en del kritikk fra kommunens administrasjon. I sakspapirene har byggene han har tegnet i Kolbotn sentrum vært beskrevet som punkthus, som ikke har vært vellykket.
– Kritikken er ufortjent. Alt som er bygget her har fått enstemmig vedtak i kommunestyret. Og for å presisere: Ingen av de husene jeg har tegnet i Kolbotn sentrum er punkthus. Det er en forferdelig misforståelse og er blitt brukt veldig nedsettende. I Kolbotn sentrum kan du se bygårder eller byvillaer, det vil si romdannede hustyper som egner seg til å bli satt sammen i en gruppe, med rause balkonger og gode løsninger. Slike hustyper kan du også se på Fagerborg, Frogner og i Josefines gate i Oslo, sier Bogen.
Han understreker at punkthus ikke danner rom, men står fritt og alene, og er mye høyere enn byvillaer.
– Jeg er også uenig i kritikken om at husene jeg har tegnet på Kolbotn er kjedelige og at de mangler variasjon. Jeg synes bebyggelsen er ganske variert, og det vil alltid være. Husene er stedstypiske. Terrenget på Kolbotn er variert og krever ulike tilpasninger, sier Bogen.
PS! Saken fortsetter under bildet
– For mye detaljstyrt
Bogen sier planforslaget til områdereguleringen for Kolbotn sentrum, eller den såkalte sentrumsplanen, som skal behandles i kommunestyret førstkommende mandag, viser for lite byplangrep og er for mye detaljstyrt av kommunen.
Les også: Dette er TYrigravas nye eiere
– Det er uvanlig å se planen på detaljnivå, med illustrasjoner og beskrivelser av bestemte hustyper og plasseringen av disse. Jeg har jobbet som arkitekt i 40 år og har ikke sett så detaljerte områdeplaner tidligere. Områdeplanen bør ha rammer knyttet til formålet, en tomteutnyttelse og en beskrivelse av ulike hensyn som bør ivaretas, sier Bogen.
Les også: – Kolbotn blir en trivelig småby for alle
Han sier hans jobb som arkitekt og byutvikler er å fo- rene ulike synspunkter og interesser, vurdere alternativer for å finne den beste og den mest bærekraftige løsningen, samt å etablere en felles forståelse.
– Det forventes alltid at jeg legger frem forslag med den faglige tyngden, et forslag jeg står for, sier Bogen.
PS! Saken fortsetter under bildet
Opptatt av kvaliteter
– Det er viktig å finne en balanse og ta vare på kvalitetene i området, sier Bogen.
– Hva med kulverten i Kolbotn sentrum? Det er jo en del beboere som klager på støyen fra den.
– Selv om noen klager på støyen fra kulverten, sikrer den viktige bokvaliteter. Det er snakk om 600 boliger som har blitt kvitt gjennomgangstrafikk takket være dette tiltaket, sier Bogen.
Han synes det blir veldig trist og ødeleggende for miljøet på Kolbotn hvis det skal bygges sammenhengende blokker langs Kolbotnvannet og hvis området rundt rådhuset skal utbygges med boligblokker som fremstår som murer, slik kommunen foreslår i sin illustrasjonsplan for områdereguleringen (red. anm.: du kan se den på side 6 i forrige avis).
– Arealer med småhus på Ytre Tangen og Båtsleppa bør bevares. De er av historisk verdi og rammer Veslebukta på en hyggelig måte. De er også veldig synlige og bidrar til å balansere til de nye boligområdene som utvikles i Kolbotn sentrum, sier arkitekten.
Konsekvensutredninger
– Kolbotn sentrum trenger ingen nye signalbygg. Sentrumsbygget bør bevares. På lik linje med rådhuset er dette bygget tidstypisk og har historisk verdi. Det er en viktig markør og historieforteller, det forteller om stasjonsbyens etterkrigstid og hva man var stolt av på 70-tallet, sier Bogen.
Som byplanlegger er han opptatt av konsekvensutredninger for viktige spørsmål.
Les også: Slik ønsker Wilkinson boligspekulantene til livs
– Områdeplanen mangler slike utredninger. Det er veldig synd. Alt bør vurderes nøye før man tar avgjørelser om å rive historiske bygg, sier Bogen.
Han mener at området rundt Oppegård rådhus bør beholdes ubebygget.
– P-plassene bør fjernes. Det bør bygges en park der. Etter kommunesammenslåingen bør rådhuset brukes til noe som er felles for bygda. Det kan være kombinasjon av ulike funksjoner, sier Bogen.
