Derfor må du betale så mye for influensavaksinasjon på apotek
Apotekforeningen ønsker å komme med en presisering på hvorfor det er dyrere for pasienter i risikogrupper å sette influensavaksinen på apoteket enn på et kommunalt legesenter.
Oppegård Avis har skrevet i dag om at tre av de totalt fem legesentrene i tidligere Oppegård er gått tomme for influensavaksiner, men at apotekene fortsatt har noen igjen. Flere lesere har reagert på prisforskjellen mellom vaksinering hos fastlegen/kommunens vaksinetilbud og i apotekene.
– Dessverre kan ikke apotekene tilby gratis vaksiner og vaksinasjon på statens regning, sier fagdirektøren i Apotekforeningen, Hanne Andresen.
Hun sier myndighetene har sikret seg ekstra mange vaksiner i år – 1,2 millioner doser. Også apotekene har bestilt mange vaksiner, og de har fått levert cirka 200 000 doser fra produsentene.
Les også: Tre av fem legesentre har gått tomme for influensavaksine
Kommuner får vaksinene gratis
Samtidig påpeker Andersen at verken Folkehelseinstituttet (FHI) eller apotekene har fått levert alle de dosene de kunne ønsket, fordi mange andre land også har bestilt store menger vaksine. Allikevel er det mange apotek som har noen doser igjen.
– FHIs vaksinelager er sendt ut til kommunene, som får vaksinene gratis fra staten. De fleste kommunene har deretter levert en del av vaksinene videre til fastlegene, som også får dem gratis. Mange kommuner har beholdt en del av dosene selv, for å kunne ha vaksinedager i gymsaler, på hoteller og på vaksinestasjoner, sier Andersen.
Apotekene må betale for hver dose
Oppegård Avis har skrevet at blant annet på Trollåsen legesenter har de hatt et opplegg med såkalte vaksinekvelder med to fastleger som setter inn vaksiner til legesenterets egne pasienter i risikogrupper, med åtte pasienter per lege i løpet av en kveld.
Vaksineringen hos fastlegen er gratis, eller koster 50 kroner om du ikke har frikort. Selve vaksinedosen er betalt av staten, og legene får 200 (eller 150) kroner fra staten for å gjøre jobben med å vaksinere, ifølge Andersen.
– Hvis kommunen arrangerer vaksinedager, er også de vaksinedosene gratis for innbyggerne i risikogrupper, men mange kommuner tar seg betalt for å sette vaksinen, fordi de ikke får penger fra staten for å gjøre denne jobben. Det er det bare fastlegen som får. Apotekene derimot, må betale for vaksinene de bestiller fra legemiddelgrossistene, sier fagdirektøren i Apotekforeningen.
– Hva er innkjøpsprisen for dere?
– Apoteket sitter igjen med litt over 30 kroner per vaksine, når vaksinen koster 150 kroner, sier Andersen.
Håper på gratis vaksinering til neste år
Videre forklarer Andersen at staten har fastsatt en utsalgspris for en vaksinedose på i underkant av 150 kroner, som apoteket må få betalt fra kunden.
Apoteket sitter igjen med litt over 30 kroner, når vaksinen koster 150 kroner, ifølge henne.
– Apotekene får heller ikke noen betaling fra staten for å ordne det administrative og å sette vaksinen. Dermed må de også ta seg betalt for denne delen av vaksineringen. Og da koster det fort 300 til 400 kroner å få tatt vaksinen i apoteket. Det er omtrent det samme som hos fastlegen hvis du skulle betalt 150 kroner for vaksinen og 200 kroner for å få satt vaksinen, sier hun.
Ifølge henne skulle apotekene gjerne vært en del av den statlige ordningen, slik at de kunne tilby vaksinen nesten gratis til personer i risikogruppene.
– Vi håper vi kan bli en del av det offentlige vaksinasjonsprogrammet til neste år, sier Andersen.
Tar seg betalt 311 kroner i fortjeneste
På Vitusapotek fikk Oppegård Avis følgende forklaring:
Selve vaksinen koster 138 kroner (inkludert en fortjeneste til apotekene på 30 kroner). I tillegg kommer det et smitteverngebyr på 20 kroner og et gebyr på 261 kroner for selve vaksinering (betaling for tiden vaksinatøren bruker på å rekvirere og administrere vaksinen, som tilsvarer de 200 kronene fastlegene får når vaksinen settes hos dem til personer som ikke er i risikogruppene).
Totalt er det snakk om 311 kroner i en fortjeneste per vaksinering av en person.
– Apotekene tar betalt for en tjeneste som krever arbeidsinnsats, på samme måte som legene gjør. Det apotekene tjener er det de sitter igjen med når alle kostnader er dekket, som for eksempel utstyr, lønn og husleie, sier Eva Skreiberg, kommunikasjonsrådgiveren i Apotekforeningen.