Jeg delte ut roser for Ap – like etter kom sjokkbeskjeden…

Jeg sto på liste for Ap fordi jeg ønsket ordførerskifte i Høyrestyrte Oppegård.

Alle rosene jeg delte ut var til dere som ville ha noe nytt og som trodde på meg. Like etter kom sjokkbeskjeden på messenger...

Jeg trodde det var en spøk, da meldingen rant inn på messenger en sen kveld: «Ap i Nordre Follo har skrevet intensjonsavtale med Høyre!»

Les også: – En trist dag for Nordre Follo

Lurte troskyldige velgere

Vi hadde hatt valg, stått på stands og smilt til folk og delt ut roser og kaffe.

Var sikret som ordfører

Valget var over. Ap gjorde det dårligere enn ønsket, men Høyre gikk mest ned. Ski-ordfører Hanne Opdan  (Ap) var nærmest sikret som ny ordfører for Nordre Follo. 

ENDELIG skulle vi bli kvitt Høyrearrogansen i min hjemkommune Oppegård.

"Høyre har hatt makten i over 50 år. Nå brenner et blått lys», skrev lokalavisen, men det varte ikke lenge.

Ap startet riktignok forhandlinger med MDG og flere andre partier – unntatt FrP og Høyre.

Les også: Han blir ordfører - hun varaordfører

Avgjørelsen som endret alt

SÅ skjedde det som endret alt: Brått og uventet bykset Hanne Opdan og hennes betrodde til Høyre. Thomas Sjøvold fra Høyre skulle fortsette som ordfører, mens hun skulle bli utvalgsleder. 

Med et pennestrøk spente de ben for alle oss som med hjertet hadde trodd på et nytt rødgrønt og Ap-styrt Ski og Oppegård.

Følte seg sveket og  triste som faen

Hele kommunen var i opprør, ikke bare jeg. Ap-ekteparet i Oppegård, Merete Bellingmo og Dag Johnsrud, var like overrasket som alle andre.

De andre partiene sto vantro og skuffet frem i pressen etter tur: Venstre følte seg sveket av Opdan, SV var oppgitt og MDG, Senterpartiet og KrF  triste som faen. FrP på sin side, følte seg sveket av Høyre. Her sto skuffelsene i kø.

Les også: – Trodde det var en spøk

– Jeg føler meg rett og slett sviktet

Les også: Nå står alt på spill

Trosser munnkurv

Vi i Ap fikk beskjed om å ikke uttale oss på sosiale medier. Vi skulle altså tie stille mens media svømmet over av debatter om det vi ikke fikk uttale oss om.

ØB skrev at vi hadde fått munnkurv! Som journalist og blogger aksepterer jeg ikke noen munnkurv, og det har jeg sagt fra om.

Ap er et demokratisk parti og  vi har ytringsfrihet i Norge. Når ledelsen gjør noe så brått og uventet og kontroversielt uten å forklare listekandidater og medlemmer hva det er som skjer, så skulle det bare mangle at vi ikke får uttale oss. Det vil si på egne vegne.

Opdan og gjengen hennes kan jeg ikke snakke for. De skal briefe medlemmene på et møte for Ap mandag kveld, og det skal  stemmes over sjokkavgjørelsen. Som alle andre lurer jeg på hva som skjedde!

Hva skyldes hoppet til Høyre?

• Hva skyldes den brå overgangen fra midten til Høyre? Har Thomas Sjøvold vært på smisketur og vunnet? For ifølge pressemeldingen er det han som skal fortsette som ordfører mens Opdan tar seg av diverse utvalg. TYPISK –  at det er mannen som vinner og hun som dilter etter – eller tar jeg feil?
• VIL ikke Opdan være ordfører for Nordre Follo? Ble overgangen for stor fra fredet Ap-ordfører i Ski til møtet med alskens midtpartier, grønne idealister og sterke Høyrekrefter i Oppegård? Har noen skremt henne?  Fikk hun kalde føtter og rømte på hytta med halen mellom beina?
• Har Ap og Høyre slått seg sammen for å sikre seg makt og posisjoner? Er det en slags vinn-vinn-greie som gjør at Opdan og Sjøvold har mer å tjene på kontroversielt samarbeid enn å samarbeide med vanskelige småpartier på hver sin side?
• Hva med skolemat og bedre forhold for elever og lærere som jeg gikk til valg for? Blir det noe av, nå som Høyre skal styre avdelingen for skole og oppvekst?

Slitt med Høyre hele livet

Jeg er oppgitt og skuffet. Høyre har regjert i Oppegård i hele mitt liv.

Omtrent samtidig med at mine foreldre kjøpte hus på Ingieråsen og drasset med seg to småbarn fra Økern som ikke ville flytte og i alle fall ikke ha eget rom, men fortsette å dele køyeseng, vant Høyre frem i kommunen og har fortsatt med makten.

I de 30 foregående år var kommunen styrt av Ap-ordførere. MEN ALDRI SIDEN!

Jeg har aldri vært fortrolig med Høyre-kommunen. Jeg likte ikke det kjølige miljøet og sossegreiene i klassen. Jeg  brant for de svake, han som gjemte seg i skapet i klasserommet, hun som tisset på seg, de som sloss fordi de ikke visste bedre. Ungdom i fine strøk som Ingieråsen som strøk med av overdose. De som hoppet foran toget.

Ble oppdratt av rødgrønne

Med en mor som stemte Ap og SV, en mormor i kommunestyret for Ap i Eidsvoll og en far som stemte grønt, SP eller Venstre, var jeg aldri i nærheten av den blåblå bølgen.

Jeg ble oppdratt de rødgrønne, lærere, forfattere, leger, ingeniører og vanlige folk fra bygda; fra bondegårder på Sætre i Moi, Kvinesdal og Årdal i Sogn.

Verdier

Langt fra noen perfekt oppvekst, men med verdier som fortsatt veier tungt når jeg stemmer ved valg.

Som hjemflytter til min hjemkommune  tenkte jeg: 2019 er året! ENDELIG er hjemkommunen mer på linje med det jeg alltid har følt er riktig.

Vi skal utjevne forskjeller, ta oss bedre av barn og ungdom som sliter psykisk eller på andre måter, sørge for skolemat, mer praktiske fag og flere miljøarbeidere. Farge kommunen rødere og varmere.

For godt til å være sant

Men, nei. Det var ikke mulig.

Etter 52 uutholdelige blåblåe år, er det Høyre som vinner igjen.

Leserinnlegget er også publisert på mitt nettsted/blogg.