Derfor blogget jeg om sjokkbeskjeden: – Det gjør vondt når verdier trues

Da jeg blogget om hvordan jeg opplevde sjokkbeskjeden om at rosene jeg hadde delt ut for Ap var stemmer til Høyre, ble jeg sablet ned av en partikollega.

På skjebnemøtet på Langhus bo- og service-senter i går minnet en annen meg på det viktigste: «Jeg er enig med deg. Du har ytringsfrihet».

Les også: Jeg delte ut roser for Ap – like etter kom sjokkbeskjeden…

Var ikke planlagt

Det var ikke planlagt å skrive om hvordan det føltes å få en melding i natten som snudde verden på hodet.

Etter å ha delt ut roser for Ap i Nordre Follo, kom beskjeden fra partiledelsen: Samarbeidet med sentrumspartiene førte ikke frem, og de hadde laget en intensjonsavtale med Høyre!

Måtte bare

Jeg satt ved Imacen og hadde det vondt. Det jeg skrev kom fra hjertet. Jeg måtte bare: Brennende saker kan ikke vente.

Fra mitt ståsted, som Kolbotnjente fra Ingieråsen var det viktigere enn noen gang å kjempe for at Høyre ikke skulle fortsette å overstyre Ap fra ordførerstolen.

Alle rosene jeg hadde delt ut, var til AP, ikke stemmer til Høyre.

Ærlig, åpent og riktig

Fra andre sosialdemokrater på nettet fikk jeg skryt for mitt innlegg som også er delt med Oppegård Avis og Østlandets blad.

De sa det var ærlig, åpent og riktig.

Brønnpissing

Men fra en partikollega, vanket harde og krasse ord i gruppen vi har på messenger. Han kalte det for brønnpissing. Han mente jeg var illojal.

«For en flott anledning for deg å få oppmerksomhet og klikk. Gjør ingenting at du gjør det personlig, at du kommer med masse feilinformasjon og at du ikke gidder å høre på versjonen fra ditt eget parti. Brønnpissing av beste merke. Gratulerer!» skrev han blant annet.

Da jeg tok til motmæle, brukte han ord som slemt, illojalt og feilinformert.

På møtet tok han meg riktignok i hånden og sa: «Deg har jeg kranglet med på Facebook». 

Det føles fortsatt vondt å bli sablet ned for en ærlig ytring. At vedkommende er på vei ut av styre og stell, er derfor noe jeg ikke er spesielt lei meg for.

Viktig å ikke la seg herse og herske med

Det er viktig å ikke la seg herse og herske med. Og andre var ikke enig med ham: En kollega  lo og kalte utbruddet fra kollegaen for storm i et vannglass.

En sa jeg er enig med deg og du har ytringsfrihet. Når de sender ut brev om Høyre-samarbeid midt i natten, må de regne med at folk reagerer.

Var enig med den frekke bloggeren

En annen spurte litt overlegent hvordan det gikk med bloggeren. Hun mente jeg var frekk.

Etterpå gikk hun på talerstolen og sa nøyaktig det samme jeg mente og hadde gitt uttrykk for i innlegget. Hun hadde det vondt langt inne i hjertet over at ledelsen hadde gått til Høyre og holdt henne utenfor, og det kom til å ta lang tid før hun kom over det.

Var ikke redd nok

Ja, det er kanskje dristig å gå litt utenom og skrive det man har på hjertet. Kanskje hadde jeg ikke forstått det politiske spillet og spillereglene godt nok.  

Jeg er vant til å ytre meg som journalist og blogger. Jeg forsto ikke hvor redd jeg burde være for maktens elitespillere.

Jeg står fast på at det var viktig å ytre seg midt i kampens hete:

Ledelsen hadde ikke kommunisert godt nok ut det de holdt på med. De hadde gitt lite og mangelfull informasjon underveis. Vi var mange som følte avmakt og forvirring.

Samtidig opplevde mange at vi nærmest fikk munnkurv: Ledelsen kommunisert senere ut at man kan snakke for seg selv, men ikke for partiet, og at Ap er et demokratisk parti.

Opplevelsen om at dette skulle ties om og ikke snakkes om, samtidig som nyheten ble debattert på alt fra podcast til lokalaviser og NRK, satt fortsatt igjen.

Verden foregår ikke bare inne i et lukket rom der noen få er samlet. Virkeligheten lar seg ikke stenge inne i en boks. På utsiden blir spørsmålene flere og flere, og frustrasjonen stiger i taket. Til slutt sprekker «trollet» og følelser, skuffelse, sinne, vantro og spørsmål stiger til dagen.

Vondt i hjertet

På Aps medlemsmøte i går kveld, fikk jeg for fullt ut oppleve at det jeg hadde skrevet var viktig: En etter en, AUF-ere på 14 og 15 år og gamle Ap-ere på langt over åtti på stotrende ben gikk  frem på talerstolen og sa nøyaktig det jeg hadde skrevet, bare enda sterkere.

Det blir feil i forhold til alt

At det gjorde vondt i hjertet. At å samarbeide med Høyre ble feil. Feil i forhold til velgerne, verdiene og ideologien.

Det var ikke dette folk hadde stemt på. Ikke en eneste av de som stemte på Ap ved årets valg, gjorde det for å beholde Høyre-ordfører Thomas Sjøvold som ordfører. De gjorde det fordi de ønsket forandring.

Endelig

At når vi endelig har muligheten til å bli kvitt Høyre-ordfører i Oppegård etter 51 år, så MÅ vi si ja til det.

Noe annet er katastrofe.

Skal aldri velge letteste vei

«AP skal aldri velge den letteste vei», sa AUF-leder August Wærstad Aalandslid i et krast innlegg til Ap-ledelsen. Han satte tonen for møtet.

«Som leder av Nordre Follo AUF er jeg så glad for at hele 102 av 111 partifolk stemte mot samarbeid med Høyre, og at det nå ligger an til at Hanne skal bli ordfører🌹🌹🌹, » skriver han på Facebook.

Og flere imponerte:

"Virkelig imponert over de unges talekunst!  14 år gamle Theo Mølster holdt et flammende engasjert innlegg foran et fullsatt medlemsmøte i Arbeiderpartiet, og sa sin hjertens mening til partiledelsen til full applaus fra salen. Dette lover godt for fremtiden,» skriver Hanne Opdan på sin FB-side.

Kun 9 personer støttet intensjonsavtalen med Høyre. 102 var i mot. En fullsatt sal støttet å gå videre med en ny, utstrakt hånd fra mellompartiene om samarbeid med Ap.

Opplevde situasjonen som fastlåst

På møtet som varte i over tre timer, ble en ting klart:

Verken Hanne Opdan eller hennes team hadde prøvd å lure noen. Det hadde bare gått galt. De hadde ønsket å få i land en avtale med småpartiene på venstresiden, men opplevde situasjonen som fastlåst. De opplevde at to av partiene ville ha varaordføreren og at ingen ville gi seg. De opplevde at det ikke ville gå veien, og var redde for å miste all makt til Høyre.

Da alt håp syntes ute om å bli enige med sentrumskameratene, tok Ap kontakt med Høyre og startet, ifølge de selv, en god dialog.

På sin side opplevde midtpartiene situasjonen annerledes: De trodde de fortsatt var i dialog med Ap, og følte seg sveket.

Begge parter opplevde dermed at den andre parten brøt, selv om det kanskje ikke var tilfelle.

Ja til de rødgrønne

Gudskjelov strakte midtpartiene ut en hånd og tilbød på nytt samarbeid i god tid før Aps skjebnemøte. Og nå var de enige om Hanne Opdan som ordfører.

Med overveldende flertall valgte medlemmene å gå i forhandlinger med SV, MDG, Sp, KrF og Venstre.

Kommunikasjon er risikosport

Kommunikasjon og forhandlinger er risikosport på høyeste plan:  Gikk det for raskt?

I ettertid bør både midtpartiene og Ap gå i seg selv og søke refleksjon: Hva var det som gikk galt? Hvordan snakker vi sammen som gjør at vi havner i i klinsj og ikke kommer til enighet? Det er vanlig og skjer overalt der mennesker samles, men er ikke mindre viktig å jobbe med av den grunn.

Ikke minst må man evaluere hva som gikk galt og hva som kan gjøres bedre til neste gang for ikke å havne i fastlåste situasjoner.

Har klart det før

Det er ikke enkelt å styre med hele fem andre partier ved sin side. Men Hanne har klart det før. Hun klarte det i Ski i forrige periode.

Med vår alles støtte, vil hun klare det igjen.

Så – ja til et mindre lukket og kaldt og et mer åpent og varmt nordre Follo.

Dert gjorde vondt og det var vanskelig, men vi klarte det.

Etter nær 51 år, ser det ut som om vi blir kvitt Høyre ved makten i min hjemkommune Oppegård og dermed også i Nordre Follo.

Som en så treffende sa det: «Hanne er vår ordfører. Høyre kan gå ut i det blå».

Leserinnlegget er også publisert på mitt nettsted/blogg.