– Tenk at vi har slike lokale oppsetninger her på Kølabonn
Sigurd Dancke er over seg av begeistring for Scenario sin Norgespremiere i Kolben. Om han anbefaler deg å ta turen til Kolben den kommende helgen? Uten tvil!
NB: Dette er en anmeldelse skrevet av Sigurd Dancke og gir uttrykk for hans meninger.
Jeg vil bare anbefale på det varmeste å besøke Kolben på en av de gjenværende forestillingene mot helgen.
Sigurd Dancke, Fløysbonnmusikal-legende
I over 30 år har musikal-ensembelet Scenario gledet oss i nærmiljøet med flotte oppsetninger og musikaler. Jeg har fått med meg de aller fleste siden Mikado i 1993 og fram til The Pajama Game i 2022. Sjangeren har vært nærmest litt operette-aktig som nettopp Mikado og Gondolførerne (2000) og Pariserliv (2023).
Denne gangen er vi mere over i populærmusikken med Sting (Gordon M. T. Sumner) som komponist og tekstforfatter. (Sting har solgt over 100 millioner plater og er medlem av Rock´n Roll hall of Fame.
"Every breath you take" toppet hitlistene i mange land i 1983, også England og USA hvor den tilbrakte 8 uker på toppen av Billboard Hot 100.)
Basert på virkeligheten
Historien om The Last Ship er hentet fra virkeligheten, fra byen Wallsend, (like ved Newcastle), hvor Sting vokste opp. Det var skipsverftet som var hoved-arbeidsplassen for byens innbyggere, og da det ble trange tider og innskrenkinger utover 80-tallet, oppstod det konflikter på arbeidsplassen. Hovedpersonen Gideon Fletcher ønsker ikke et liv som verftsarbeider og reiser bort fra familien og sin kjæreste Meg Dawson, og ut i den store verden. Han lover imidlertid å komme tilbake...
Dette kunne like gjerne ha vært oppført på en av de store scenene i hovedstaden. Det er et enormt arbeid som Liv Ragnhild og Sven Torneberg har nedlagt i dette prosjektet.
Sigurd Dancke
Musikken er innspilt av musikere fra Oslo symfoniorkester + dirigent Jan Ola Amundsen, faktisk i Kolben, og siden behandlet i lydstudio. (Skuespillerne kan hele tiden se dirigenten på skjerm oppe ved teknisk rom.) Det synges og spilles svært vakkert. Hovedpersonene er dyktige skuespillere med flotte sangstemmer, og musikalen er spekket med flotte melodier. Lyd- og lys design er en fryd for ører og øyne, og masse flotte detaljer med kostymer og kulisser, t.o.m. et kirkeskip senkes ned under gudstjenesten. (Det likner faktisk litt på Colin Archer-skøyta som henger i Sofiemyr kirke...) - Selvfølgelig spruter det gnister av vinkelsliperne til verftsarbeiderne der de arbeider oppe i høyden i mektige stillaser, og skipet vokser mot oss fra lerret bakerst på scenen.
– Et enormt arbeid
Ensemblet er meget samkjørt og koreografien er flott og gjenkjennende naturlig. Alle solister synger bemerkelsesverdig bra, og Arthur Millburn varmer oss godt med sin dype baryton-stemme. Selve koret låter flott som alltid, men kveldens lydmann fikk virkelig frem alle stemmer og den flerstemte klangen. Mange flotte, rørende duetter satte en ekstra spiss på selve handlingen som er meget fengende, med en staselig slutt. Jeg vil ikke røpe for mye, men dette er en god historie som man lett lever seg inn i.
Jeg vil bare anbefale på det varmeste å besøke Kolben på en av de gjenværende forestillingene mot helgen. Tenk at vi har slike lokale oppsetninger her på Kølabonn... Dette kunne like gjerne ha vært oppført på en av de store scenene i hovedstaden. Det er et enormt arbeid som Liv Ragnhild og Sven Torneberg har nedlagt i dette prosjektet. Jeg tror ingen er i stand til å forstå hva som kreves, og hva som ligger bak det vi ser på scenen.
Vi bare anerkjenner at den øverste musikalske tronen tilhører verftsarbeiderne i Wallsend. Det blir feil med terningkast på denne forestillingen, det blir alt for firkantet. Da Sting spilte bass i The Police brukte han ofte et Marshallanlegg som backline. Her går volumknappene til 10, - jeg bruker litt ekstra muskler og vrir på alle knappene...
