KAOS: Maleriet til Alnes utvikler seg i takt med kona, Anemarie, sin sykdom. Hvordan bildet blir seende ut til slutt, vet ingen.

Redsel, angst, uro, usikkerhet og frykt for å gjøre feil er også demens

Bli med på til den brutale siden av hvordan demenssykdom egentlig utarter seg. 

Publisert

NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer. De har alle det til felles at hjernen ødelegges, funksjoner forsvinner og den syke dør. Fra diagnose til død kan det ta mange år, eller bare et par. Alzheimers er den vanligste varianten av demens.

Mange tenker at demens er nydusjede damer som gjentar seg selv, husker ingen ting annet enn gamle dager, og snakker tull.

Slik er det også. Men demens er mer: Redsel, angst, uro, usikkerhet. Frykt for å gjøre feil. Avmakt. Raseri og kanskje apati over å ikke kunne gjøre seg forstått. Sorg. Føle seg sviktet, forlatt, hjelpeløs og verdiløs.

Og de er ikke alltid nydusjet. De kan stå i urin, bæsjen er klint utover. De lukter ikke som barn. De er fortvilte, skamfulle, hjelpeløse. Og overlatt andres velvilje.

Eller de ligger i senga, eller sitter i stolen. Får beskjed om å vente, eller bæsje i bleien. Den pertentlige kontordama, læreren og revisoren! Verdig omsorg? Mangler penger? Mangler hender? Mangler vilje! Gjentar: Mangler vilje, og kanskje evne.

Tusler rundt med bæsjebuksa. Gjemmer den i blomsterpotta eller nattbordet. Setter seg på senga eller går en tur. Flau.

Folk er ikke til å stole på. Stjeler. Utro. Farlige. Lyver.

Leif Alnes

Den gamle tømreren. Får ikke sage ved. Kløyve, stable, felle trær. Stengte dører over alt. Skogen står like der borte. Ingen å tømme termosen sammen med. Bare noen få blåkledde damer som hverken har tid eller er til å forstå.

Demoner på rommet. Vi ta deg og skade deg. Du slår om deg. Knuser en lampe, velter et bord, kjemper alene. Helt alene.

Folk er ikke til å stole på. Stjeler. Utro. Farlige. Lyver.

Pårørende. Det ble så stille i senga ved siden av. Hvor er hen? På do, i stua, ute på veien, i sluddet, naken? Finner vedkommende: «Å, der er du? Hvor har du vært? Jeg kunne ikke finne deg.» Gjentas etter to eller tre timer inntil det er tid for morgenstell.

Politikere før valget: «Jeg brenner for demensomsorg. Det er min hjertesak»

Erter valget: «Sju år er da raskt! Kanskje vi da kan ha en landsby. På ett år? Ingen ting mulig på ett år. Må utredes, vettu!

Denne fortellingen kunne ha fortsatt i det uendelige. Den bygger på egne erfaringer. Og andres.

Powered by Labrador CMS