– Fortsatt under behandling

Hamar sier videre at saken ligger nå hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), tidligere kjent som Statens strålevern, som vurderer nå om de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelige for å sikre at forurensningen i fremtiden reduseres eller stanses helt.

– DSA er i dialog med Miljødirektoratet og Fylkesmannen om dette, sier Hamar.

Ingen konkrete frister

Oppegård Avis har kontaktet DSA. Vi har spurt dem om status og frister de opererer med i denne saken.

– Når forventer dere at deponiet blir ryddet opp?

– Saken er fortsatt under saksbehandling hos oss. Når saken er ferdig saksbehandlet, vil vi pålegge grunneieren å gjennomføre ett av de foreslåtte tiltakene, eventuelt en kombinasjon av flere av disse. Frist for gjennomføring av tiltak vil bli gitt i pålegget, sier seniorrådgiver i seksjon atomsikkerhet og forurensning ved DSA, Marte Varpen Holmstrand.

Innen 1. september 2020

Statens vegvesen (SVV) eier også en del av eiendommen ved Taraldrudkrysset som er forurenset av alunskifer eller annen syredannende svartskifer. I forbindelse med dette ble de kontaktet av Miljødirektoratet i fjor sommer.

"Det er behov for opprydningstiltak på eiendommen deres. Hele eiendommen er imidlertid ikke tilstrekkelig undersøkt. Etter Miljødirektoratets syn er det grunn til å tro at også områder på eiendommen som ikke er blitt undersøkt, kan inneholde forurensning. På den bakgrunn varsler vi at vi tar sikte på å pålegge Statens vegvesen å gjennomføre tilleggsundersøkelser i de områdene som ikke allerede er kartlagt, kombinert med gjennomføring av opprydningstiltak for å bedre forurensningssituasjonen på eiendommen", står det i brevet fra 25.06.2018.

Her har Miljødirektoratet satt opp fristen til 1. september 2020.

"Ved gjennomføringen av opprydningstiltakene forutsetter Miljødirektoratet at Statens vegvesen samarbeider med Åsland Næringspark Eiendom AS (red. anm.: grunneieren), som vil motta pålegg om opprydningstiltak på naboeiendommen. Vi forventer at tiltakene gjennomføres innen 1. september 2020".

Blir ikke anmeldt

Ifølge DSA har de flere saker i Norge hvor potensielt syredannende bergarter har blitt feilaktig håndtert.

– I årsmeldingen deres fra mai 2019 står det blant annet følgende: «Konsekvensene av å ikke levere alunskifer til et godkjent deponi kan være alvorlig forurensning i miljøet, og blir anmeldt til politiet for brudd på forurensningsloven». Hvorfor har ingen av grunneierne (verken tidl. eller nåværende) blitt anmeldt for å ikke rydde opp deponiet på Taraldrud?

– I den konkrete saken har grunneieren på Taraldrud søkt om å gjøre tiltak for å hindre forurensing, og har på denne måten forsøkt å oppfylle sitt krav etter forurensningsloven (§ 7 og 11), sier Varpen Holmstrand.

Tre deponier

Tidligere skrev Oppegård Avis at det ikke fantes et eneste deponi i Norge som kunne ta imot massene fra Taraldrud, ifølge de sentrale myndighetene. I rapporten til Bioforsk, som hadde overvåket området på vegne av grunneieren i flere år, kunne vi også lese at de forurensede massene fra Taraldrud var utenfor konsesjonsbetingelsene for mottaket NOAH (Langøya).

Nå har situasjonen endret seg. Ifølge årsmeldingen til DSA fra mai 2019, finnes det tre deponier i Norge som har tillatelse til å ta imot alunskifer; NOAH, Borge Pukkverk deponi og Heggvin Alun. Det står også at disse deponiene dekker dagens etterspørsel etter deponikapasitet for alunskifer. Varpen Holmstrand bekrefter dette.

– Alle de nevnte deponiene har tillatelse til å motta potensielt syredannende bergarter og kan være mottaker for massene på Taraldrud. De nevnte deponiene er i daglig drift, sier hun.

Tre alternativer

Videre sier Varpen Holmstrand at grunneiers tiltaksplan omfatter tre forskjellige alternativer, hvor bortkjøring til deponi er ett av tiltakene.

– DSA må saksbehandle alle alternativene for å vurdere om de to andre alternativene kan tillates i tillegg til alternativet med bortkjøring til deponi, sier Marte Varpen Holmstrand.

– Stemmer det at deponiet på Taraldrud er det verste i sitt slag i Norge med tanke på radioaktiv forurensing?

– Det er svært vanskelig å vurdere forskjellige tilfeller med radioaktiv forurensning opp mot hverandre fordi forskjellige radioaktive stoffer har forskjellige egenskaper og iboende risiko ved seg. I tillegg er miljøene hvor forurensningen skjer forskjellige, noe som medfører at sensitiviteten i miljøet vil variere. DSA ser alvorlig på radioaktiv forurensning slik som på Taraldrud uavhengig av hvordan denne forurensningen kan sammenlignes med andre situasjoner, sier Varpen Holmestrand.

Fra 27 til 68 millioner kroner

På vegne av grunneierne har Norges Geotekniske Institutt laget en tiltaksplan som omfatter eiendommene til Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og SVV. De tre alternative opprydningstiltak i denne tiltaksplanen er som følger:

Alternativ 1 (27 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og omplassere de internt på eiendommen til ÅNE (gnr./bnr. 105/49) i myr under grunnvannstand, hvor massene skal blandes sammen med leirmasser.
Alternativ 2 (33 millioner kroner): Består i å grave opp og pakke inn svartskifermassene i komprimert tørrskorpeleire på samme sted, altså en form for isolering av forurensede masser der de ligger.
Alternativ 3 (68 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og levere dem til eksternt avfallsdeponi.

I tiltaksplanens risikovurdering er både alternativ 1 og 2 beregnet til å redusere vanngjennomstrømningen med 99 prosent, og følgelig også utlekkingen av metaller, inkludert uran.

Alle de tre tiltaksalternativene forutsetter at Snipetjernsbekken legges i rør og isoleres forbi tiltaksområdet. I tillegg må dagens overvannssystem på vestsiden av E6 og rampene for på- og avkjøringen til Sofiemyr fjernes og bygges opp på nytt etter at tiltakene er gjennomført.

Det legges også opp til overvåking av resipient for alle tiltak. For alternativ 1 og 2 skal overvåkingen inkludere sigevann fra tiltaksområdet.

Oppegård Avis følger opp saken. 

Les også: Les også: Krever at deponiet ryddes opp