– Kommunen har ansvar for å beskytte Gjersjøen

16 år etter at alunskiferdeponiet på Taraldrud ble oppdaget, er saken fortsatt under behandling hos myndighetene. Samtidig vet myndighetene at det foregår utlekking av radioaktive stoffer fra de syredannede alunskifermassene til Snipetjernsbekken. Den sistnevnte bekken er en del av vassdraget til Gjersjøen, som er en drikkevannskilde for cirka 40.000 innbyggere i gamle Oppegård og Ås kommuner.

Den pågående utlekkingen av radioaktive stoffer fra de syredannede alunskifermassene på Taraldrud gjør at både Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anser området på Taraldrud som en kilde til en radioaktiv forurensning.

Les også: – Forurensningen på Taraldrud er alvorlig og ulovlig

Sitter ikke med oversikt

– Som tilsynsmyndighet for drikkevannet vårt, hva tenker Mattilsynet om radioaktiv forurensning til drikkevannskilden Gjersjøen?

– Mattilsynet sitter ikke med oversikt over alle ulike kilder og anlegg som kan forurense drikkevannet, sier Eva Cathrine Langø, seksjonssjefen for avdeling Østfold og Follo i Mattilsynet.

Hun understreker at hele ansvaret for å beskytte drikkevannskilden vår (Gjersjøen) mot forurensning ligger hos kommunen.

– Det er Nordre Follo kommune som vannverkseier som har ansvar for å beskytte drikkevannet mot forurensning, sier Langø.

– Anser ikke som noen trussel

Når det gjelder radioaktiv forurensing knyttet til drikkevannskilden Gjersjøen, viser hun til rapportene fra det lokale vannverket i Oppegård, som mener at forurensning fra alunskiferdeponiet på Taraldrud ikke truer Gjersjøen.

– Mattilsynet er kjent med at vannverket i Oppegård gjennom sine farekartlegginger og risiko- og sårbarhetsanalyser ikke anser radioaktivitet fra kjente deponier som noen trussel mot vannforsyningen, sier Langø.

Skal følge opp i år

Videre sier seksjonssjefen i Mattilsynet at vannverket i Oppegård overvåker påvirkningen fra Taraldrud-deponiet gjennom vannverkets prøveplan på både råvann og rentvann.

– Kommunens oppfølging av dette er en del av Mattilsynets fokusområde på drikkevannsområdet i 2022, sier Langø.

Siste stikkontroll i 2016

Siste gang Mattilsynet selv tok stikkontroll fra drikkevannet vårt (knyttet til eventuell radioaktiv forurensning) var for seks år siden.

– Da vi tok en stikkontroll av radioaktivt cecium i drikkevannet fra overflatekilden i september 2016, ble da ikke funnet påviste verdier av dette i drikkevannet, sier Langø.

Ifølge rapporten er grenseverdien for cesium 600 becquerel per kilo (Bq/kg), mens analysen fra Gjersjøen viste et innhold på mindre enn 15 Bq/kg.

– Hvor stor fare kan det være snakk om for at deres stikkontroll kan vise feil/avvik?

– Det er vannverkseier (kommunen) selv som skal kartlegge hvilke farer som gjelder for vannforsyningen. De må gjøre vurdering av de ulike farene de kartlegger, og ta prøver ut fra hvilke farer som gjelder for den enkelte vannforsyning. I 2022 har Mattilsynet blant annet fokus at vannverkseier følger opp kravet om farekartlegging, sier Langø.

Om uranverdiene i drikkevannet

Ifølge fjorårets innrapportering til Mattilsynet fra Oppegård vannverk, basert på rutineanalyse for levert vann med totalt syv vannprøver fra Gjersjøen, var verdiene for det metalliske, radioaktive grunnstoffet uran i drikkevannet vårt angitt som 0.1 microgram per liter (µg/l) eller 0.0001 milligram per liter (mg/l). Råvannsanalysen, basert på to vannprøver, hadde da uranverdiene angitt som 1.0 µg/l eller 0.001 mg/l.

– Drikkevannsforskriften i Norge har ingen fastsatt grenseverdi for uran i drikkevann. Nivåene vi har fått innrapportert til oss fra vannverket i Oppegård ligger lavere enn de ulike grenseverdiene som USA (0.030 mg/l), Canada (0.020 mg/l) og WHO ( 0.030 mg/l) har fastsatt, sier Langø.

Må gjøre egne vurderinger

Mattilsynet forklarer at når det gjelder påvisning av radioaktive og andre stoffer, er det dosen som er helsemessig avgjørende.

Folkehelseinstituttet sier også følgende om risikokarakterisering av uran i drikkevann: «Det er generelt for den norske befolkning ingen helserisiko forbundet med uran i drikkevann, men vann fra enkelte grunnvannsbrønner kan ha urankonsentrasjon som overstiger WHOs grenseverdi».

– Drikkevannsforskriften er ikke uttømmende når det gjelder hvilke parametere som er aktuelle å analysere vannet for. Vannverkseier må derfor vurdere hvilke analyser som skal må gjennomføres ut ifra hvilke farer som kan true drikkevannskilden, understreker Langø.

Har ingen tilsynsrapporter fra 1970-1990

Siden den radioaktive forurensningen på Taraldrud har pågått siden slutten av 1970-tallet, og særlig fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2006, har Oppegård Avis bedt Mattilsynet om å sende oss resultatene fra stikkprøvene og tilsynene de gjennomførte for 30-40 år siden, for å kunne se på disse og sammenlikne resultatene.

– Mattilsynet sitter ikke på opplysninger fra 1970-1990 tallet, skriver Langø og ber om å kontakte Nordre Follo kommune i forbindelse med dette.

Ser ingen tegn til forurensning

Langø ønsker å påpeke allikevel at i Mattilsynet i løpet av de siste fem årene har sett på flere ulike ting gjennom tilsynet med drikkevannet.

– Vi har blant annet sett på adgangskontroll, brannsikring, vedlikehold knyttet til pumpestasjon for råvann, desinfeksjons sikkerhet knyttet til UV-lys som hygienisk barriere, distribusjonssystem og plan for vedlikehold og fornying, drikkevannsbassenger, og leveringssikkerhet (levering av drikkevann dersom en sentral del av vannforsyningen faller ut).

Mattilsynet gjør også hvert år dokumentkontroll av både råvannsuttak og behandlet drikkevann, knyttet til henholdsvis Gjersjøen og Oppegård vannverk.

– Gjennom denne kontrollen har vi ikke sett parametere som gir tegn til radioaktiv forurensning, sier Langø.

Oppegård Avis har bedt kommunen om en kommentar til saken, samt om innsyn i resultatene fra de siste vannprøvene tatt fra Snipetjernsbekken og det nærmeste punktet i Gjersjøen. Les mer om dette neste uke.

Les også: Deponisaken fortsatt under behandling