Endelig fokus på radioaktiv forurensning ved Taraldrudkrysset

Det anslås at omtrent 52.000 kubikkmeter alunskifer ligger ved Taraldrudkrysset per i dag. Alunskifermassene, som ble ulovlig dumpet på stedet siden 1978 og antakeligvis fram til 2006, inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som fortsatt forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte er en del av vassdraget til Gjersjøen, en drikkevannskilde for rundt 40.000 innbyggere i Ås og tidligere Oppegård.

Det anslås at om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på arealet eid av Statens vegvesen (SVV) opp mot E6 og rundt av - og påkjøringsrampen fra E6 til Sofiemyr, mens resten av massene ligger på eiendommen til Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) sør for Taraldrudkrysset.

14 år med saksbehandling

Taraldrud-deponiet ble først oppdaget i 2006, men til tross for alvoret i saken er saken fortsatt under behandling hos myndighetene.

Først hadde Fylkesmannen i Oslo og Akershus ansvar for saken, men i 2013 ble den overtatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Miljødirektoratet, som har hatt tett samarbeid om saken med DSA siden 2015, sendte varsel om pålegg til begge grunneierne i 2018, året etter at det ble kjent (etter supplerende undersøkelser) at det også var potensielt syredannende bergarter (reaktiv svartskifer) på eiendommen til SVV.

Selv om DSA fikk de samme opplysningene om radioaktiv forurensning på eiendommen til SVV for tre år siden, har de hittil varslet kun den ene av de to grunneierne (ÅNE) om pålegg om å utføre undersøkelser og tiltak på stedet.

Tiltaksplan innen 15. desember

Nå kan man se et lite fremskritt i saken. I et brev fra 2. september har DSA endelig varslet den andre grunneieren (SVV) om pålegg om å gjennomføre undersøkelser og utvikling av tiltaksplan, samt pålegg om å gjennomføre tiltaksplanen for å redusere og hindre radioaktiv forurensning fra syredannende bergarter fra SVVs eiendom på Taraldrud.

Tiltaksplanen, som må oversendes til DSA innen 15. desember 2020, må beskrive hvordan massene som representerer størst fare for radioaktiv forurensning skal fjernes.

DSA presiserer at undersøkelse av massene under påkjøringsrampen til E6 kan gjøres tett opp til selve opprydningen og i samarbeid med ÅNE, som også vil motta pålegg om opprydningstiltak på naboeiendommen.

Omfattende konsekvenser for trafikkavviklingen

For to år siden forklarte SVV i høringsuttalelsen at opprydningen, som omfatter oppgraving av vegsystemet i området (red. anm.: det dreier seg om SVVs areal mot E6 og rundt av - og påkjøringsrampen fra E6 til Sofiemyr), vil få omfattende konsekvenser for trafikkavviklingen og belastning med midlertidige omkjøringer.

SVV har derfor presisert at det var derfor svært sentralt for dem at det foreligger et godt begrunnet dokumentasjon på at opprydningstiltak er ansett som nødvendig.

Selv om uraninnholdet i selve svartskiferen tatt ut fra prøvepunktet har en av de laveste urankonsentrasjonene som er målt på området, har porevannet et høyt innhold av uran.

DSA anser derfor som nødvendig å gjennomføre opprydningstiltak på stedet, slik at syredannende svartskifermassene ikke lengre fører til fare for forurensning.

DSA påpeker at syreproduksjon forventes ikke når disse massene holdes under onoksiske forhold (red. anm.: uten tilgang på oksygen).

Behov for detaljprosjektering

Det foreligger tre tiltaksalternativer, utarbeidet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på vegne av de to grunneierne.

Alle de tre alternativene forutsetter at Snipetjernsbekken legges i rør og isoleres forbi tiltaksområdet.

I tillegg må dagens overvannssystem på vestsiden av E6 og rampene for på- og avkjøringen til Sofiemyr fjernes og bygges opp på nytt etter at tiltakene er gjennomført.

Det legges også opp til overvåking av vannkilden for alle tiltak.

NGI presiserer at tiltaksplanen har også behov for detaljprosjektering før den kan gjennomføres.

Står fritt til å utvikle egen tiltaksplan

DSA skriver i sitt varsel om pålegg at SVV står fritt til å utvikle egen tiltaksplan, uavhengig av NGIs forslag, men presiserer at tiltaksplanen skal oversendes DSA innen 15. desember.

DSA skriver også i varselet at de mest forurensede svartskifermassene (red. anm.: med porevann med pH-verdier under 5) må kjøres til et godkjent avfallsmottak.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at per i dag finnes det kun to deponier i Norge som har tillatelse til å ta imot potensielt syredannende bergarter; Norsk Avfallshåndtering (NOAH) på Langøya i Telemark og Heggvin Alun på Furnes i Hamar. Ifølge varden.no er NOAH snart fullt og kan bli stengt om to år.

All annen svartskifer (red. anm.: med porevann med pH-verdier over 5) fra Taraldrud kan SVV enten ha en egen løsning på eller så kan massene omdisponeres i leire i myrområdet lokalt, blant annet på ÅNEs eiendom sør for Taraldrudkrysset.

Da ÅNE kjøpte eiendommen hvor alunskiferdeponiet ligger, var de godt informert om at området var alvorlig forurenset og at eiendommen ligger i marka. Siden 2012 har grunneieren kommet med forslag til oppryddingstiltak, men disse er blitt kombinert med forslag om utvikling av eiendommen som næring og døgnhvileplasser for tungtransport.

Deponisaken har foreløpig stoppet disse utviklingsplanene. Miljødirektoratet har tidligere uttalt at framtidig arealbruk av området ville sette krav til hvordan oppryddingen av deponiet skulle foretas.

Grunneierne selv må foreslå fristen

Det stilles også strenge krav til en eventuell mellomlagring av de oppgravde massene, og dette må ikke overskride en periode på åtte uker.

I tillegg til tiltaksplanen er SVV nødt til å utarbeide et miljøovervåkningsprogram og en prøvetakingsstrategi, og oversende disse dokumentene DSA innen 15. desember 2020.

DSA skriver til slutt at SVV må (ved innsendelsen av alle dokumentene innen 15. desember) foreslå en frist for gjennomføring av tiltak, og at fristen bør koordineres med den andre grunneieren, ÅNE.

Merknader til varselet må oversendes DSA senest 7. oktober.

Les også: Deponisaken fortsatt under behandling