– Bør være omfattende tiltak for å få effekt

Dette kommer frem i en ny rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet,

Rapporten viser at halvparten av de 366 undersøkte innsjøene (de med risiko for algeoppblomstring) fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst. Kolbotnvannet er blant disse.

– Miljødirektoratet har vært bekymret for at vi ikke ser nok forbedring i flere av innsjøene på tross av tiltak innen avløp og jordbruk, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Blant de mest utsatte

I rapporten forklares det at Kolbotnvannet er en del av det såkalte vannområdet PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget; Nordre Follo, Ås, Frogn og Nesodden kommuner), som ligger i et av de store pressområdene rundt Oslo med tanke på utbygging. Vannområdet består av flere større tettsteder med høy befolkningsvekst og hvor det pågår flere store samferdselsutbygninger i nærheten av flere av innsjøene.

Flere av innsjøene i vårt vannområde, inkludert Kolbotnvannet, er blant Norges mest eutrofierte innsjøer (red. anm.: eutrofiering er en økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringsstoffer, i hovedsak fosfor og nitrogen).

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

Svært dårlig til dårlig

Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer, som kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen.

Rapporten viser at i Kolbotnvannet er tilstand for total fosfor svært dårlig. Tilstanden er også dårlig for klorofyll a, planteplankton og cyanobakterier.

Kolbotnvannet har hatt årlige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier i flere tiår og som regel anbefaling om å ikke bade i innsjøen. Tilstanden for cyanobakterier er fortsatt dårlig til tross for flere av de gjennomførte tiltakene.

Innsjøen har store utfordringer med oksygenfritt bunnvann og frigivelse av fosfor fra sedimentene. I tillegg er det betydelig avrenning av fosfor fra kommunalt ledningsnett og bidrag fra overvann, ifølge rapporten.

Kolbotnvannet ligger i et område med betydelig urbanisering, inkludert boligbygging samt utbygging av vei og jernbane, noe som kan medføre økte tilførsler av fosfor og nitrogen til innsjøen i de kommende årene, dersom tilstrekkelige avbøtende tiltak ikke blir iverksatt for å motvirke dette.

Nitrogen i Gjersjøen

Rapporten viser at også Gjersjøen er blant de innsjøene i vårt vannområde som har svært høye konsentrasjoner av total nitrogen, mens i Kolbotnvannet er denne tilstanden god.

De ekstremt høye nitrogenkonsentrasjonene i de fleste undersøkte innsjøene i Pura er, ifølge rapporten, tydelige tegn på forurensning fra jordbruk/ avløp, og tilsier at utløpsveiene fra disse innsjøene også kan tenkes å bidra til eutrofiering av Oslofjorden (Bunnefjorden), der nitrogen ofte er en begrensende faktor for algevekst.

Vil kunne forverres ytterligere

Mange av de undersøkte innsjøene ligger i jordbruksområder, byer eller tettsteder. Rapporten konkluderer med at om lag halvparten av innsjøene har for dårlig økologisk tilstand. De fleste av disse innsjøene ligger i nedbørfeltene som drenerer til Oslofjorden, samt i vannregionene Rogaland og Vestland.

Rapporten slår også fast at klimaendringer med varmere vann og mer styrtregn vil kunne forverre algeproblemene ytterligere. Miljødirektoratet har derfor igangsatt denne undersøkelsen, som har bidratt til å synliggjøre problemstillingen. Resultatene skal brukes til å peke ut områder hvor det særlig må arbeides med å redusere tilførslene.

Anbefalte tiltak

I rapporten pekes det på at særlig viktige tiltak for å bedre tilstanden er å utbedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og redusere gjødsling og høstpløying i jordbruket.

Naturbaserte løsninger, som å plante busker og trær langs vassdrag, vil også blant annet redusere erosjon og hindre at fosfor og nitrogen havner i vannet.

– For å redusere tilførsler av fosfor som bidrar sterkest til algeveksten, må kommunene sørge for bedre avløpsrensing hos husstander som ikke er koblet til offentlig avløpsnett, og sikre at de kommunale avløpsanleggene renser godt nok, sier Hambro.

Blant de verste i landet

I 125 av innsjøene i undersøkelsen har forskerne sett på utviklingen i fosfor og algevekst over en tolvårsperiode.

Mens 70 av disse verken viser forbedring eller forverring, ser man en forverring i 22 av innsjøene. Disse omfatter innsjøer i Follo, Indre Oslofjord Vest, på Hadeland, enkeltsjøer rundt Mjøsa, og i vannområdene Aulivassdraget, Horten-Larvik og Numedalslågen i Vestfold og Telemark.

– Bør være omfattende tiltak

I 33 av de øvrige innsjøene hvor NIVA har sett på utviklingen over tid er det en forbedring, ved at det enten er mindre algevekst, mindre fosfor eller mindre av begge deler. Så mange som 15 av disse innsjøene ligger i enten Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget eller på ­Jæren.

– I disse vannområdene er det over mange år gjennomført målrettede tiltak, som bedre renseanlegg for avløpsvann, redusert høstpløying og miljøkontrakter mellom bønder og myndigheter om redusert fosforgjødsling i jordbruket. Det viser at avløps- og jordbrukstiltak virker, og at tiltakene bør gjennomføres samtidig og være omfattende for å få effekt, sier Hambro.

Hun understreker at det fortsatt er langt igjen til miljømålet om god tilstand for mange av innsjøene, selv om det har skjedd en forbedring. Derfor må flere tiltak gjennomføres for å redusere tilførslene av fosfor og nitrogen.

Potensielt giftige cyanobakterier i 30 innsjøer

I 182 av innsjøene i undersøkelsen har man undersøkt hvor det finnes mye potensielt giftige cyanobakterier, også kalt blågrønnalger. Slike oppblomstringer av cyanobakterier er funnet i 30 innsjøer.

– Det er svært alvorlig når utviklingen har kommet så langt at giftige cyanobakterier ødelegger økosystemet, og fører til at folk ikke kan bade og nyte sommeren i sitt nærmiljø, sier Hambro.

For eksempel ble badestrender ved Mjøsa stengt både i 2019 og 2021 som følge av kraftige oppblomstringer av cyanobakterier. I Hålandsvatnet ved Stavanger har det vært oppblomstringer av giftige cyanobakterier hver sommer siden 2005. Husdyr på beite har dødd etter å ha drukket giftig vann, og i fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Oppegård Avis skrev i fjor sommer om en hund som hadde blitt algeforgiftet i Kolbotnvannet.

Hos både mennesker og dyr er det dokumentert at gift fra cyanobakterier kan være skadelig for nervesystemet og leveren, og i verste fall føre til død.

– Denne rapporten har vi bestilt som et ledd i regjeringens økte satsning på å bekjempe overgjødsling. Vi vil blant annet bruke den for å peke ut områder hvor det er særlig viktig at det gjennomføres tiltak, sier Hambro.

Les også: – Ikke la hunder bade i Kolbotnvannet og ikke bad der selv!