– Det var en systemsvikt

– Før Høyås ble utvidet i 2014, hadde de én aktivitør for de cirka 60 pasientene der. I dag har de 111 pasienter, som er nesten det dobbelte, men ingen større satsing på aktivitetene for de eldre, sier Sandstø.

Hun mener at istedenfor reduksjon av et tilpasset aktivitetstilbud burde ledelsen ha valgt å ha  et økt fokus på dette, som er i tråd med regjeringens føringer.

Les også: – Uverdig behandling på Høyås

19 år som aktivitør

Etter 19 år som aktivitør og kulturansvarlig på Høyås, sluttet 62-åringen i sin stilling i fjor sommer etter en konflikt som hadde pågått i to år.

Sandstø påpeker at på den samme tiden satte regjeringen i gang den såkalte kvalitetsreformen for eldre, "Leve hele livet", hvor et av punktene handler om et mer individtilpasset aktivitetstilbud på sykehjemmene.

– På Høyås valgte de å ta et skritt tilbake til tross for at behovet for tilpassede aktivitetstilbudet har vært økende etter utvidelsen av Høyås. Da stillingen min som aktivitør ble redusert, mente den tidligere ledelsen at eldre på Høyås var for gamle til å være med på de aktivitetene jeg hadde sørget for. Denne begrunnelsen stemte ikke i det hele tatt med de flotte tilbakemeldingene jeg fikk fra brukerne og personalet, sier 62-åringen, som siden juni 2019 har vært pensjonist.

– Var godt fungerende

Ifølge Sandstø hadde hun sørget for flere aktiviteter som fungerte veldig bra, men som det ble slutt på som følge av endringene.

– Aktivitetene var godt innarbeidet og fungerte veldig bra. Jeg forsto derfor ikke behovet for de valgte endringene. De skapte usikkerhet og frustrasjon blant pasientene og personalet, og førte til at de fleste av disse aktivitetene ble avviklet. Det er veldig synd, for at jeg fikk aldri klager på disse verken fra pasienter eller pårørende, sier 62-åringen.

Hun opplever situasjonen som en systemsvikt.

– Jeg klarte ikke å nå fram til ledelsen. Jeg føler også at kompetansen jeg hadde ikke ble benyttet av, sier hun.

Les også: Føler seg helt utslitt som pårørende

Kiosken på tralle

Ifølge Irene får hun fortsatt tilbakemeldinger fra de pårørende og pasientene hun treffer, om at de savner aktivitetene hun sørget for.

– Vi hadde blant annet kiosken på tralle som syv frivillige trillet rundt fra avdeling til avdeling hver eneste uke. Det ble solgt toalettartikler og godteri til beboerne. Tilbudet var kjempepopulært, men ble lagt ned. Julemarkedet, som var en tradisjon på Høyås helt siden starten, ble også avviklet. Filosofigruppe/samtalegruppe for pasientene, som er kjempeviktig for denne gruppen mennesker, finansiert av Folkeakademiet, fungerte også veldig bra. Vi malte, lagde hobbyartikler og drev med andre gruppeaktiviteter som blant annet strikkegrupper, akvarellgrupper og kinovisning på formiddagen, men alt dette ble det slutt på, sier hun.

Sandstø måtte også å ta kjøresertifikat klasse D1 for å tilrettelegge for turaktiviteter.

– Hver uke hele sommerhalvåret kjørte jeg minibussen og etter hvert Høyås-bilen, til ulike steder i nærområdet. Vi hadde med oss kaffe og kake, og kjørte på tur til Skullerud/Plantasjen, båthavnen eller kafeen ved golfbanen på Østre Greverud, andedammen i Ås og andre steder. Det var kjempepopulært, sier hun.

– Et blaff

62-åringen sier at istedenfor de godt fungerende aktivitetene som hun sørget for og som ble lagt ned, ble det etablert nye aktiviteter, som blant annet babybesøk og observering av utviklingen av kyllingene.

– Disse nye aktivitetene var hyggelig der og da, men sier seg selv at det ble bare et blaff. I spørreundersøkelsene som ble gjort i forbindelse med kvalitetsreformen for eldre, viste det seg at for de pasientene som ønsket å delta aktivt i aktivitetene, var dette viktigere for dem enn å være passive tilskuere, sier Sandstø.

Sandstø sier det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået til pasientene og sørge for ulike aktiviteter på tvers av avdelingene i tillegg til fellesaktiviteter.

– Det er også viktig å ha et variert innhold i hverdagen og ha aktiviteter som gir mestringsfølelse, motvirker ensomhet, fører til gode samtaler og skaper glede og indre ro hos de eldre.

Fikk mye støtte

– Det var en krevende tid for meg, men jeg har en tro som har løftet meg gjennom, sier Sandstø.

62-åringen sier hun har fått mye støtte fra personalet, pasienter og frivillige, og er takknemlig for det.

– Nå har jeg også hørt om at den nye ledelsen på Høyås ser behovet for å innføre de gamle aktivitetene igjen, sier hun.

Mener tilbudet er nå bedre