
– Dette er ikke det «beste stedet å bli gammel», slik vi lovet
Tidligere kommunestyrerepresentant Ahmed Ahmed reagerer på at en automat med matvarer på Høyås presenteres som et supplement for beboere.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet at en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer avsenders meninger.
– Løftet om et godt sted å bli gammel må håndteres, ikke automatiseres
Som tidligere ansatt i eldreomsorgen og lokalpolitiker i Nordre Follo, minnes jeg godt valgløftet: «Her skal det være best mulig plass å vokse opp og å bli gammel.» Det var et løfte som ga mening. Men når kommunen nå introduserer automater som supplement, frykter jeg at vi begynner å bygge bro til et samfunn der menneskeverd erstattes av effektivitet.
Kafeer er mer enn serveringssteder. De er steder der livet lever. Der beboere, pårørende og ansatte møtes som likeverdige. For eldre, som ofte kjemper mot ensomhet, er disse timene med samtale og latter ikke en luksus, men en livline. Å presentere automater som et godt supplement risikerer å normalisere en utvikling hvor menneskelig kontakt blir en bortprioritert utgiftspost.
Jeg var selv med å kommunisere dette løftet til velgere da jeg sto på stand, delte ut Høyres brosjyrer, og engasjerte meg i samtaler med forbipasserende.
Jeg har sett denne logikken før. I Oslo ble det brukt betydelige summer på PR-kampanjer for å gjøre befolkningen modne for besparelser som rammet de svakeste. Resultatet? Et eldreomsorgssystem i krise, og en generasjon som føler seg sviktet. Nå står vi i Nordre Follo, og da er spørsmålet. Vil vi ta følge etter Oslo, eller tør vi gå en egen vei? Vil vi prioritere menneskelig kontakt, eller la effektivitet trumfe verdighet?
Vi lovte å gjøre kommunen til et sted der både barn og eldre trives. Hvordan forener vi det med en politikk der automater kalles «supplement», mens ansatte som skaper trygghet og samhold, blir en kostnad man prøver å begrense?
Jeg var selv med å kommunisere dette løftet til velgere da jeg sto på stand, delte ut Høyres brosjyrer, og engasjerte meg i samtaler med forbipasserende. Derfor gjør det ekstra vondt å se hvordan små grep – en automat her, en nedprioritert åpningstid der – gradvis tærer på det sosiale livet som gir omsorg mening. Dette er ikke det «beste stedet å bli gammel», slik vi lovet.
Kommunestyret må huske dette: Å ta vare på de svakeste er ikke en utgift, men en investering i fellesskapet vårt. Sparing bør starte med sløseri, ikke med menneskeverd.
Ahmed Ahmed
Student og tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre