Ønsker flere vertsfamilier

AFS, en forkortelse for American Field Service, sender årlig norske ungdommer ut i verden til et skoleår hvor de bor hos en «ukjent» familie. Det er den ene siden av saken. Den frivillige organisasjonen sørger også for at norske familier åpner sitt hjem for å la en utenlandsk ungdom bli en del av familien et skoleår.

Etter noen år brakk har den landsdekkende organisasjonen klart å stable et lokallag på bena igjen her i Nordre Follo, og nå ser de altså etter flere lokale vertsfamilier.

Trude Henrichsen fra Greverud sitter i det ferske styret, og er på utkikk etter eventyrlystne folk i lokalmiljøet. Hun og resten av familien har sågar førstehåndskunnskap om prosessen, og fra begge sider. Familien har nemlig selv vært vertsfamilie til tyrkiske Ege og sendt av gårde datteren Amalie til New Zeeland.

Flott erfaring

Hun ivrer for alt det positive det frivillige baserte programmet gir.

– Når det gjelder AFS handler det om ren idealisme, for det er en ikke-kommersiell organisasjon hvor det ikke er penger involvert for vertsfamilien. For at dette skal fungere er vi helt avhengig av engasjerte ildsjeler, og det har vi endelig fått på plass igjen i Nordre Follo nå, sier hun.

Engasjementet for utveksling startet med datteren Amalie.

– Hun dro ikke med AFS selv, men det var en flott erfaring selv om akkurat dét systemet oppleves som litt «kaldere». Da hun kom tilbake, engasjerte jeg meg i AFS og vi fikk den tyrkiske jenta Ege til vår familie, fortsetter hun.

Lærerikt for alle

For det kommende skoleåret har tre familier i Nordre Follo åpnet sine dører for en utenlandsk ungdom, men Henrichsen og AFS vil gjerne ha flere. For sannsynligvis vil det være lærerikt på flere områder.

– I stedet for at dere reiser ut i verden kan det kanskje akkurat i år være året for at «verden kommer hjem til dere», i form av en ungdom fra et annet land og fra en annen kultur. Dette er en unik mulighet for å gjøre et dypdykk i en annen kultur, men man lærer også utrolig mye om sin egen familie. Man ser det plutselig litt utenfra, gjennom øynene til en annen person. Det er skikkelig lærerikt, og det var definitivt en vitamininnsprøytning for oss, sier Henrichsen.

NB: Saken fortsetter under bildet.

Få krav

Du som leser dette tenker kanskje at det er en rekke krav til en vertsfamilie, men det er det egentlig ikke.

– Det eneste vi synes må være på plass er at de får sitt eget rom. Det gir alle en mulighet for litt privatliv. Det egentlig spiller ingen rolle om du er aleneboende, om du har barn, om du bor i hus med hage, eller ikke. Det viktige er at ungdommen som kommer skal behandles som et likeverdig familiemedlem. I en familie følger det naturlig nok med både rettigheter og plikter for begge parter, sier styremedlemmet.

Selvsagt kan det være krevende til tider å ha en ukjent ungdom boende hos seg, men ifølge Henrichsen er det mange flere plusser, enn minuser i dette regnestykket.

– Du får andre briller på deg ved at det bor en ny person i familien. Mange opplevelser blir annerledes, eller sterkere. Det å spise kjøttkaker blir plutselig noe eksotisk, eller det at de ser nordlyset for første gang. For oss ble det en fruktbarhet, og i ettertid føler vi stolthet og glede fordi vi har vært med på å utgjøre en forskjell for noen. Så er selvsagt ikke alt bare idyll, legger hun til.

Hjelp å få

Om ting skulle skjære seg eller bli vanskelig vil en av de lokale AFS-representantene komme inn og prøve å løse floken, enten ved dialog eller i siste instans ved omplassering. Det er hjelp å få.

Henrichsens erfaring, både med en kommersiell, og en ikke-kommersiell organisasjon, er at hjelpen er nærmere hos sistnevnte.

– Min erfaring er at når det er penger involvert, så er det også vanskeligere å få nødvendig støtte om det oppstår vanskelige situasjoner. Og det kan oppstå krevende situasjoner eller konflikter. Det er jo ungdom dette. Mitt klare råd er å ta opp ting tidlig og ikke la det vokse seg større enn nødvendig, anbefaler hun.

NB: Saken fortsetter under bildet.

Kulturforskjeller

Når ungdom fra potensielt hele verden kommer til våre trakter, kan det også by på noen kulturelle forskjeller. Trude har et par eksempler.

– Det var blant annet en familie på Nesodden som tok imot en gutt fra Taiwan. Den første kvelden kom han opp på stuen hvor de voksne satt, i pysjen. Der han kom fra var han nemlig vant til at alle la seg samtidig, og på samme rom, så man kan møte kulturforskjellene på nært hold, ler Trude.

Et annet eksempel er den kinesiske jenta som bodde hos en familie utenfor Son, i det noen kanskje ville kalt for ødemarken.

– Jeg husker at jeg tenkte «stakkars jente som må bo så langt utenfor alt». Men da jeg møtte henne fortalte hun helt henrykt om plassen hun bodde på, og ikke minst om den fantastiske stjernehimmelen. Hun bodde i en storby i Kina og hadde aldri sett noe så vakkert før. Det var et paradis for henne, forteller hun videre.

Være en trygg havn

I bunn og grunn handler det om å være en trygg base for en ungdom i et år.

– Det handler om å være deres trygge havn, og vise frem det du har her. For en ungdom fra en annen kultur kan være helt fantastisk å oppleve Kolbotn Torg, Ingierstrand, Branntårnet eller skiløypen på Oppegård for første gang. Det gjør at du kanskje får noen nye opplevelser selv også, fordi du ser det gjennom andre briller. Man viser frem lokalmiljøet og Norge på en helt annen måte, enn normalt, gløder det fra Henrichsen.

NB: Hvis du synes dette virker interessant kan du lese mer på AFS sin nettsider.