Fant drømmestedet på Svartskog

Nå har hun og ektemannen slått seg ned i kårboligen til gården Søndre Oppegård, i påvente av at de kommer i gang med husbygging i Framveien.

– Jeg har alltid lest mye og hatt stor glede av litteraturen. Selve skrivingen var der nok også i oppveksen, men jeg utmerket meg aldri i norsk på skolen. I ung alder var det nok kanskje en for stor respekt for forfatteryrket som lå i bunn.

Fra Rjukan

– Det er mange forfattere som debuterer sent i livet, så jeg var vel sånt sett midt på treet. Etter debuten i 2000 har jeg vært forfatter, og kombinert dette med å holde kurs i skrivekunst.

– Nylig var jeg for eksempel på Hellerud videregående skole i Oslo og møtte små grupper der på grunn av smittevern. Vi jobbet med historiefortelling.

Aasne Linnestå kommer opprinnelig fra Rjukan i Vestfold og Telemark.

Oppegård Avis møter forfatteren på Svartskog kolonial. Hun hadde blitt 35 år før hun i 2000 debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner. Senere er det blitt både romaner, lyrikk, enaktere og librettoer til musikalske bestillingsverk.

– Jeg er en god venninne av Maja Ratkje, og har skrevet tekst til tre verk av henne, noe jeg er utrolig takknemlig for å ha vært med på. Å jobbe med musikere er enormt givende.

– Helt spesielt

I oktober i fjor tok hun steget og flyttet fra Grünerløkka til Svartskog.

– Dette stedet er helt spesielt. Naturen er selvsagt en ting, men her er også en så fin blanding av ulike mennesker. Svartskog har mye å by på.

– Hva fikk dere ut hit?

– Vi kom i begynnelsen for å besøke venner. Våre to voksne, urbane døtre var kanskje ikke udelt positive til at vi flyttet ut. De ble ikke med på flyttelasset, men de har akseptert det, sier Aasne og smiler.

Etter et tips fra noen venner kom Aasne og ektemannen Carsten også over en ledig tomt i Framveien. Nå håper de å snart kunne starte byggingen.

– Dette lille stedet er et av få steder jeg virkelig kunne flytte til. En nydelig kafé her vi sitter nå, en vakker kirke som også byr på konserter når samfunnet åpner igjen. Svartskog har det aller meste.

Ute med ny roman

Aasne Linnestå forteller at hun skriver hele tiden. Nå er hun ute med sin syvende roman med tittelen Dagny.

– Ytre sett er det en fortelling om en dame litt opp i årene, som lever alene i huset sitt. Jeg begynte på den i mars i fjor. Vi følger Dagny i syv uker i løpet av våren vi opplevde i fjor og som også likner våren vi er midt i nå. Pandemien ligger der som en understrøm, men jeg tenker samtidig at dette er ikke den store korona-romanen. Det er mer en fortelling hvor jeg forsøker å skrive frem hva som kan skje i hodet til et menneske når man må tilbringe mye tid alene. Hvilke tanker slippes frem? Hvordan blir hverdagen? Hvor spinnville kan tankene også bli?

Aasne forteller om Dagny, som er permittert fra jobben i en barnehage.

– Hun har penger nok til å klare seg, men livet er ikke spesielt enkelt av den grunn. Samtidig har hun mange indre og sprelske monologer, så jeg har også humret og ledd mye av og ikke minst sammen med Dagny i skriveprosessen, forteller forfatteren.

Skriving motvirker ensomhet

Nå er boken ute, og har allerede blitt anmeldt av både Klassekampen og Morgenbladet.

– Jeg vil gjerne skrive rike og sammensatte tekster som lar seg fortolke, og får dermed ofte høyst ulike tilbakemeldinger fra leserne mine. Det syns jeg er skikkelig fint.

– Bruker du noe av deg selv og egne erfaringer når du maler opp en karakter som Dagny?

– Tror du ikke at vi alle noen ganger føler oss litt rare og at vi kommer til kort? Jeg gjørt i hvert fall det. Jeg har også glede av å lage indre dialoger, som når jeg lar Dagny snakke med seg selv. Det gjør jo jeg også, stadig vekk, så det er helt klart mange situasjoner i boken jeg kan identifisere meg med.

I motsetning til karakteren i den nye romanen har derimot Aasne ikke kjent på den samme presserende ensomheten det siste året.

– Jeg har vært rastløs av meg i perioder, men jeg er heldig og har noen rundt meg, og ikke minst: Jeg har skrevet masse dette året, vært så privilegert at jeg har fått jobbet godt. Å skape liv og røre gjennom en tekst kan motvirke ensomhet. Skrivingen skaper et fokus, det er som om man finner en bestevenn der inne i skriverommet.

– Vi forfattere er jo dessuten vant til å ha hjemmekontor. Utfordringen for mange kollegaer dette siste året har nok dermed også vært at det nå er andre i den nærmeste omgangskretsen som har invadert hjemmekontoret.

Tett på Undset

Ved å flytte til Svartskog har Aasne Linnestå også kommet litt tettere på forfatterskapet til et av sine store forbilder, Sigrid Undset. Tidlig på 1900-tallet bodde Undset en periode på pensjonatet i Roald Amundsens vei. Historien sier at det var her hun ferdigstilte romanen Jenny. På gården Søndre Oppegård, hvor Aasne i dag bor, fant Undset også inspirasjonen til noen av omgivelsene i Kristin Lavransdatters slekt.

– Jeg er blodfan av Undset. Det er inspirerende å tenke på at hun var såpass mye her i kommunen, og at gården vi bor på nå kanskje ble en «hemmelig kulisse» for gården Skog i Kristin Lavransdattertrilogien.

– Hvor får du selv inspirasjon til å skrive?

– Inspirasjonen kommer fra så mange steder. Det kan være en naturopplevelse, noe fra nyhetsbildet, eller som min andre bok, som er en lyrisk dokumentar om en polsk multikunstner. Jeg skriver fra veldig mange ulike livsområder, som ofte blander seg og kan ta overraskende retninger.

Den selvbiografiske sjangeren er hun derimot noe avventende til.

– Jeg liker å leve meg inn i andre, selv om underliggende erfaringer alltid finnes i bøkene mine, men kjenner meg nok alltid litt friere når jeg ikke skriver for tett på mitt eget liv, sier Aasne Linnestå.