A-TEAM: Ambulerende team er en del av PP-tjenesten i Oppegård kommune. På bildet kan du se prosjektleder Arne Fredrik Rygh sammen med virksomhetsleder for PPT, Annemari Hamre Tukun.

Hjelper skolene

A-team er et av kommunens viktigste tiltak mot mobbing og andre læringsutfordringer i skolene. Nå er teamet styrket med fire ansatte.

A-team er et av kommunens viktigste tiltak mot mobbing og andre læringsutfordringer i skolene. Nå er teamet styrket med fire ansatte.

– Vi jobber med skolene og lærerne i kommunen for å gjøre dem bedre rustet, og hjelper dem med å skape gode læringsmiljøer helt fra skolestart, sier prosjektleder for A-team, Arne Fredrik Rygh.

Ambulerende team, kalt A-team, finnes i om lag 40 kommuner. I Oppegård ble tilbudet opprettet i 2014 som en del av PP-tjenesten, med to personer ansatt i 20 prosent stilling hver.

LEDER A-TEAMET: Arne Fredrik Rygh er prosjektleder for Ambulerende team i Oppegård kommune. Foto: Yana Stubberudlien.

Fire ansatte 

Under budsjettbehandlingen for 2016 bevilget kommunen tre millioner kroner for å styrke tilbudet med A-teamet.

PPT-LEDER: Virksomhetsleder for PPT, Annemari Hamre Tukun.

– Per i dag har vi tre ansatte i hele stillinger og i januar får vi enda en ny kollega, sier virksomhetsleder for PPT i Oppegård kommune, Annemari Hamre Tukun.

Hun legger til at tilbudet skal være permanent, og målet med det er at elevene skal ha et forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte i et inkluderende læringsmiljø. PPT-lederen påpeker at kommunen har en helhetlig satsning på elevenes læringsmiljø.

 – I tillegg til styrking av A-teamet har alle barneskolene i kommunen opprettet sosiallærerstillinger, 20 prosent på hver skole. Kommunen deltar også i det nasjonale Læringsmiljøprosjektet med tre skoler og PPT, sier Hamre Tukun.

Utviklet egen modell

NYANSATT: Veileder Hege T. G. Pedersen lager nå en spørreundersøkelse for en konkret klasse, om vennskap, utestenging og negative kommentarer. Foto: Yana Stubberudlien.

– Siden oppstarten har vi hentet erfaringer fra tilsvarende tilbud i Trondheim, Bergen, Fredrikstad og Stavanger kommuner, og utviklet vår egen modell, med læringsmiljø og pedagogisk analyse i fokus, sier Rygh.

Han forklarer at de ikke jobber på et individnivå med elevene, men har istedenfor fokus på veiledning av lærere, assistenter og skoleledere, slik at skolene får økt kompetanse som er nødvendig for å skape gode læringsmiljøer.

– De fleste utadrettede team har sitt utspring fra alternative opplæringsarenaer. Vi ser det som en styrke at vårt A-team er satt sammen av fagpersoner fra skole, alternativ opplæring og PPT, sier Rygh.

– Viktig med god klasseledelse

Rygh understreker at god klasseledelse er en forutsetning for at det blir gode relasjoner og et godt læringsmiljø på skolen. Det er nettopp relasjoner A-teamet tar som utgangspunkt når de jobber med konkrete saker.

– Det er elevenes situasjon og samspillet i klassen – ikke personlige egenskaper – som er i sentrum for oss. Alle voksne som er involvert i prosessen, skal reflektere over dagens praksis og hvordan den virker. Målet er å sette i gang tiltak som gjør læringsmiljøet bedre, sier prosjektlederen.

Det skal ikke skje

Personen som leder mobbingen har mye makt, men det er viktig å avdekke dette på et tidlig tidspunkt for å finne tiltak som kan stoppe den negative, krenkende adferden. Det er derfor viktig å gi veiledning til lærerne om mobbingens psykologi.

Arne Fredrik Rygh, prosjektleder for A-team

Det er mange lesere som har kontaktet Oppegård avis etter de sterke oppslagene om lovbrudd på skolene i Oppegård knyttet til kommunens håndtering av mobbesakene.

– Det er vondt for skolen og barna som går på skolen å oppleve at slike hendelser skjer, for det skal ikke skje. Skolene i Oppegård jobber mye med å forebygge mobbing. Vi vet at mobbing forekommer, og det kan være vanskelig å avdekke, sier Rygh.

Han forklarer at det handler om en type mobbing som kalles proaktiv aggresjon og som foregår når voksne ikke er til stede.

Han mener temaer som mobbingens psykologi, elevrollen, hvilken innvirkning barna har på hverandre og hvordan å være en god venn, bør drøftes på foreldremøtene.

Mange sliter med å henge med

Rygh påpeker at sosiale medier og digital mobbing har en enorm påvirkning på barna.

– Selv om skolene underviser om nettvett, har voksne en viktig rolle i barnas utvikling. Det er vanskelig for oss voksne å henge med på barnas digitale hverdag, det vet jeg av egen erfaring sier Rygh. 

– Det er viktig at vi engasjerer oss. Vi må prøve å bry oss mer om hva barna gjør på sosiale medier, hvilke spill de spiller, hvilke aldersgrenser har disse spillene. Spør barna deres om hvordan de har hatt det på nettet i dag, og hva de har opplevd og gjort der i dag, sier Rygh.

brosjuren Oppegård kommune laget i fjor, kan du lese om flere tips til foresatte, barn og unge om bruk av sosiale medier.

SENTRALT: PPT holder til i Kolbotnveien 23 på Kolbotn. Foto: Yana Stubberudlien.

– Alle har ansvar

Hamre Tukun sier alle voksne har ansvar om etablering av et godt vennskap og et godt nettverk for barna sine, og bør hjelpe dem med det.

– Det er viktig å vise barna at dere er inkluderende, sier PPT-lederen.

Hun anbefaler også å sette av god tid hver kveld til å snakke sammen med barna.

– Snakk med barna om hvem de er sammen med på skolen og fritiden, hvordan dagen har vært, hvem de har vært sammen med og hvordan man kan være en god klassevenn. Husk at det også kan være vanskelig å avdekke mobbing hos enkelte barn som ikke har så gode språklige ferdigheter, sier hun.

Trenger henvisning fra rektor

– Tidlig avdekking av mobbing er svært viktig. Det er også viktig at både elevene og foreldrene blir hørt. For å forhindre alvorlige hendelser er det lurt å ta kontakt med skolen hvis du er bekymret for at barnet ditt ikke har det bra. Opplever du fortsatt at barnet ditt ikke har det bra på skolen til tross for igangsatte tiltak, og det er utfordringer med læringsmiljøet i klassen, be rektoren om å ta kontakt med PPT eller A- team, sier Hamre Tukun.

Hun sier henvisningen fra rektor setter prosessen i gang.

Slik jobber A-team

Etter et oppstartsmøte observerer A-teamet klassen i to til tre uker i timer og friminutt. De foretar også spørreundersøkelser og kartlegger det psykososiale læringsmiljøet i klassen. Etterpå gjennomfører de møter med ledelsen og lærerne på trinnet, og planlegger tiltak.

– Vi er opptatt av hvordan skolen bruker sine ressurser, men kan ikke pålegge skolen til å gjennomføre konkrete tiltak. I samarbeid med skolen foreslår vi ulike tiltak og endringer i organisering, og disse tiltakene evalueres og justeres fortløpende. Som regel jobber vi med en konkret sak i ti uker, sier prosjektlederen.

Åtte saker i fjor

– Skoleteamet i Trondheim og Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) er de største aktørene innen utadrettede tjenester og har jobbet med dette i over 25 år. Vi samarbeider også med ambulerende skoleteam i Stavanger, Fredrikstad og Bergen. De er også flinke til å løse saker på en effektiv måte, sier Rygh.

Ifølge ham jobbet det lokale A-teamet med åtte saker i det forrige skoleåret og har siden den 1. august i år fått fire nye saker.

– Sammen med dyktige lærere har vi i flere saker klart å påvirke læringsmiljøet i positiv retning, sier Rygh.

Fakta om A-team:

  • En del av PP-tjenesten i Oppegård kommune.
  • Gir tilbud til alle skolene i kommunen i form av veiledning av lærere, assistenter og skoleledere, slik at skolene får økt kompetanse som er nødvendig for å skape gode læringsmiljøer.
  • Tilbudet ble opprettet i 2014, med to personer ansatt i 20 prosent.
  • Fra august 2016 har A-teamet fått 3.000.000 kroner til fire hele stillinger.
  • Les mer om A-team her.
Powered by Labrador CMS