– Å satse på jenter i fotballen krever endring på alle nivå

Jeg har i tidligere innlegg fokusert på spillerutvikling, kompetanse, utvidelse av Toppserien, 1. og 2.divisjon og NM for kvinner. 

I dette innlegget fokuserer jeg på nødvendige grep som må tas innen anlegg, økonomi og organisasjon, for å utvikle likeverdige muligheter i fotballfamilien. For klubber som Kolbotn, LSK Kvinner, Lyn og Øvrevoll Hosle er situasjonen krevende. De er gode på utvikling, men har ikke tilfredsstillende anlegg, og de har lite og ingenting å hente ved spilleroverganger. Her må det skje solidariske endringer i toppfotballen for kvinner.

Anlegg

Toppklubbenes inntreden i kvinnefotballen har gitt kvinnene tilgang til moderne anlegg. I tillegg har Bergen gått foran og bygget offentlige anlegg tilpasset toppfotball for kvinner. Derimot spilles det, i Osloregionen, på baner som ikke holder mål. 

Hvorfor?

Det er merkverdig at anleggssituasjonen til lag fra samme klubb ikke likestilles. Hvorfor Kolbotn spiller på Grorud og Lyns kvinnelag i Toppserien spiller på Kringsjå mot at herrelaget på nivå 2 “jages” rundt i Osloregionen for å få et stadion som tilfredsstiller kravene til toppfotball, er for meg en gåte.

I lisensen for toppserien og 1. divisjon kvinner må det stilles krav til anlegg hva gjelder sport, helse og arrangement. Klubber som ikke klarer det bør flyttes ned, eller ikke innrømmes opprykk. Her står alle klubbene i Osloregionen i fare med unntak av VIF.

Dette mener jeg må innføres umiddelbart på de to øverste nivåene, og gradvis fases inn på nivå tre. NFF og klubbene må innta en langt mer proaktiv rolle overfor offentlige myndigheter og mulige samarbeidspartnere.

Økonomi

Det kreves like mye for en jente som en gutt å utvikle seg til toppnivå.Kostnadene skulle være de samme, men i dag brukes det langt mer ressurser inn på guttesiden. 

For å gi like muligheter må de økonomiske ressursene omfordeles slik at det sportslige tilbudet for jenter og gutter gjenspeiler deltakelsen og målene til fotballfamilien. En av konsekvensene er at trenings- og kamptilbudet må tilpasses prinsippet om like muligheter.

Overgangspenger er i blitt en del av toppklubbenes løpende driftsgrunnlag. Jeg vil ta til orde for at deler av disse midlene må settes inn på et sportslig fond for å finansiere likeverdig spillerutvikling i egen klubb, og i samarbeidsklubber. Det vil kreve modige ledere og klubber. 

Unge spillere som blir hentet til toppklubbene, må få finansiert det sportslige tilbudet når det forutsettes at de skal kombinere fotballen med privat videregående skole. I tillegg må klubbene ta eierskap til egne akademier, og sikre en lav inngangsbillett, slik at de som vil, får delta. 

Hvor blir det av kvinnelige trenere og ledere?

I dag er det få kvinner i det sportslige apparatet og i lederfunksjoner. Slik kan det ikke være i fremtiden. Det må settes krav om at flere kvinner skal inn i alle ledd i organisasjonen, ikke minst på sport. Dette kan eksempelvis premieres med ekstra støtte eller annen premiering.

Interesseforeninger må slås sammen

Det har til nå vært helt nødvendig med egen interesseforening for toppfotball kvinner. Nå mener jeg tiden er moden for å samle ressursene i en felles interesseforening. I den må det være tydelige krav til intern fordeling av faglige og økonomiske ressurser.