Pasienter ligger i kø på A-hus for å få komme hjem

Reidun Røtterud Christensen fra Kolbotn bruker rullator. For noen uker tilbake falt hun og slo seg, og resultatet ble et to uker langt opphold på A-hus. Problemet er at hun skulle vært ute av sykehuset etter en uke. Hun er ikke alene.

Er det slik det skal være?

Etter hva Christensen oppfattet var det ekstra lange sykehusoppholdet er resultat av en kommune som ikke har nok sykehjemsplasser. I følge kommunens svar, som du kan lese lenger ned i saken, var oppholdet et resultat av en kommune som «trenger tid for å få på plass et godt tilbud hjemme».

– Jeg ble fortalt at det lå 16 andre pasienter på A-hus som ventet på å få komme hjem, forteller Christensen som er raskt ute med å poengtere at hun ikke ønsker å sette i gang en krangel. Men hun stiller spørsmål om det er slik det skal være i en kommune.

Hun forteller at hun skulle vært oppe og gått mye før, men på grunn av plassmangel også på sykehuset, lå hun på en avdeling som ikke kunne følge henne opp på den måten hun trengte. Og selv om hun opplevde at de som jobbet der «sprang beina av seg», som hun kaller det, og gjorde hva de kunne for å hjelpe henne, så ble sluttresultatet at hun liggende unødvendig lenge på sykehuset.

– Jeg synes det er fælt at så mange sykehjemsplasser her i kommunen nedlagt. På A-hus måtte vi dele en gåstol på to pasienter. Jeg og en til var heldige som fikk dele rom og hadde do. De som lå på gangen måtte komme innom oss for å låne do. De er jo sengeliggende de også. Betjeningen gjorde alt for oss, men det går ikke an å ha et slikt system, sier hun til Oppegård Avis.

En uke ble til to

Christensen forteller at bruddet i bekkenbenet som hun hadde pådratt seg under fallet, ikke kunne opereres, men må gro til av seg selv. Det ble henne fortalt at Oppegård kommune ikke kunne ta henne imot på grunn av manglende plass. Til slutt ble hun sendt på en korttidsplass i kommunen.

– Jeg klager ikke på de som jobber på sykehjemmene, men på systemet. Det går ikke an å ligge i korridorer på A-hus å vente på å få en plass. Englene på sykehjemmene og på A-hus kan jo ikke gjøre noe med dette. De gjør alt, og sitt beste for oss, poengterer Christensen.

Ikke tilrettelagt hjemme

Etter hvert ble Christensen sendt hjem til egen bolig. Men heller ikke denne var klargjort med nødvendige tilrettelegginger. Et bånd til å løfte bena opp og ned fra sengen er det hun har per i dag.

– Jeg kom brått ut på mandag. Jeg var ikke kompetent til det heller. Jeg følte meg ikke frisk nok til å bli sendt hjem, sier hun.

– Korttidsavdelingen på sykehjemsplassene blir sprengt. Jeg fikk være på Greverud i en uke, så ble jeg sendt hjem. Hjemmesykepleien trådte til med en gang, men jeg måtte reise hjem før tilrettelegging var klart hjemme. Før fikk vi låne dette av kommunen, nå må vi skaffe det selv, forklarer hun.

En fysioterapeut hadde blitt med hjem for å kartlegge behov for hjelpemidler, men disse måtte Christensen bestille selv, og hun venter fortsatt på hjelpemidlene.

Selv har hun vært av de heldige som kan lene seg på barn og barnebarn for ekstra hjelp, som til dusjing og bestilling av hjelpemidler, og når den tid kommer: innstalleringen av hjelpemidlene.

Ikke alle har den muligheten.

– Jeg trenger heldigvis ikke så mye. "Føtter" til sengen for heving og senking, og et håndtak i dusjen som festes med sugekopper. Jeg er heldig og har barnebarn som hjalp meg. Jeg skal prøve å klare meg selv. Hjemmesykepleien sier det bare er å ringe om det er noe jeg trenger. Alle de som hjelper med mat og vasking og hele pakka, jeg klager ikke på dem, de holder systemet oppe, roser hun, og fortsetter.

– Alle etatene funker. Hjemmesykepleien var på plass med den gang, men det er systemet jeg synes er gærent. Jeg synes det er ille.

Har ringvirkninger

– Det er jo synd på både A-hus og Greverud sykehjem, det er jo kommunen som ikke sørger for nok plass. Dette har ringvirkninger. Det sjokkerte meg, dette får du ikke greie på før du blir innlagt og ser hvordan systemet er, sier Christensen.

Hun uttrykker medfølelse for de som jobber direkte med pasientene.

– De jobber selg jo nesten i hjel. Det jeg ikke synes er riktig er veien fra sykehuset og inn til kommunen. Andre som var på Greverud sykehjem så hvor vanskelig jeg hadde for å gå, og kommenterte det var rart at jeg skulle reise hjem. Jeg tror det hadde vært bedre om jeg fikk være der lenger. Det går bedre med meg nå, men jeg synes folk bør vite om at det er slik det er, avslutter hun.

Dette svarer kommunen

Oppegård Avis kontaktet kommunen for å høre hva de har å si til denne saken. Her er svaret vi fikk fra kommunalsjef for helse og mestring, Marit Kronborg:

– Det er helt riktig at det siden sommeren har vært en krevende tid. Vi har flere innbyggere enn vanlig som har vært innlagt på sykehuset og dermed også flere enn vanlig som er ferdigbehandlet. Det er ikke unormalt at dette varierer, men denne gangen har det strukket seg over lang tid. Vi forstår at det er overraskende for innbyggerne at de må bli på sykehuset fordi vi trenger tid for å få på plass et godt tilbud hjemme. I slike perioder setter vi inn flere tiltak som økt hjelp hjemme og ekstra korttidsplasser. Vi følger situasjonen inn mot vinteren tett og har daglig kontakt med sykehuset.