8. mars: – En viktig påminnelse

Kvinnedagen er en viktig markør i vår tidskalender. En dag for å anerkjenne de fremskrittene som er gjort i kampen for kvinners rettigheter, men ikke minst en påminner om de utfordringene som fortsatt står igjen.

Som middelaldrende privilegert mann er det lett å ta en slik dag for gitt. Dette er imidlertid ikke en dag som bare angår kvinner, men en dag for alle som er opptatt av et rettferdig samfunn.

8. mars bør i aller høyeste grad være en dag for å feire det som er oppnådd, men dessverre er det fortsatt viktig å reflektere over hva som fortsatt gjenstår. Jeg er overbevist om at det er viktig for oss som lokalsamfunn – både for kvinner og menn – å ta et aktivt standpunkt for at likestilling skal være noe mer enn et ord vi smykker oss med.

I 2025 bør det tross alt være en realitet.

Som journaliststudent på tidlig 2000-tall tok jeg det som en selvfølge å kunne klatre i hierarkiet og ha muligheter til å en dag bli redaktør. Jeg tenkte slik uten å reflektere over eget kjønn, men selv om det «bare» er 20 år siden, var det nokså ubalansert.

I dag er det heldigvis en like stor selvfølge for kvinnelige journaliststudenter, som det var for meg, men en kvinnelig avisredaktør var bortimot utenkelig bare for en generasjon siden. Slikt var tross alt forbeholdt seriøse menn. Heldigvis har min bransje gjennomgått en likestillingsreise man kan være stolt av, men det er ingen grunn til å si seg fornøyd.

Likestilling handler heller ikke «bare» om lønn og rettigheter på arbeidsplassen. Det handler vel så mye om å bryte ned de strukturelle barrierene som fortsatt finnes – på hjemmebane og i samfunnet generelt. Jeg tror den kampen kjempes best dersom også menn tør å spille en aktiv rolle i å fremme et likestilt samfunn. Her har vi et stort ansvar for å endre holdninger som har vedvart i generasjoner.

Så hvorfor er 8. mars fortsatt viktig? Fordi det gir oss en anledning til å stoppe opp og gjøre opp status på likestillingsfronten. Ikke bare i fjerne, globale sammenhenger, men også i vårt eget lokalsamfunn. For i Oppegård, som i resten av Norge, er det fortsatt mye vi kan gjøre for å fremme likestilling i alle livets sfærer.

Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke denne dagen som en katalysator for handling. La den ikke bare være et midlertidig stopp for å vise solidaritet med våre mødre, søstre og døtre. La årets 8. mars være det sparket bak som forplikter oss alle for sikre en fremtid der likestilling er mer enn en dato.

Jeg er så heldig å ha en plattform hvor jeg kan få utløp for mine meninger på jevnlig basis. Det er imidlertid minst like viktig at du finner din plattform. Vi kan gjøre en forskjell, uansett størrelsen på vårt publikum. Sammen kan vi sørge for å forme et samfunn der alle kan få realisere sitt fulle potensial, uten å bli definert av en bokstav i passet.

I år går vi fra ord til handling. Ikke bare i dag, men hver dag.

I dag byr i Oppegård Avis på en spesialutgave med 12 intervjuer av kvinner som på hver sine måter setter sitt preg på lokalsamfunnet vårt. Jeg håper du vil lese alle sammen!