22. juli - 10 år etter:

VAR 11 ÅR: Simen Bondevik var bare 11 år da terroren rammen Norge. Angrepet tente gnisten for å engasjere seg politisk.

– Terroristen skulle ikke vinne

I dag er de kjente politikere i Nordre Follo kommune. Hvor var de den dagen for 10 år siden, hva husker de fra de første timene og hvor er samfunnet vårt nå, 10 år senere.

Publisert

Oppegård Avis har stilt tre spørsmål til fremtredende politikere fra Nordre Follo, i forbindelse med 10-års markeringen for terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.

Dette er svarene til Simen Bondevik (20), leder i Unge Sentrum.

Hvor var du 22. juli 2011, og hva gjorde du i timene og dagene etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya?

– Jeg husker veldig godt hvor jeg var. Familien satt i kjelleren på Tårnåsen og så på Harry Potter. Plutselig ringte telefonen til mamma og vi satt filmen på pause. Så ble mamma borte en stund, og så gikk pappa også. Etter hvert kom de tilbake og så veldig alvorlig. Det var tante som hadde ringt mamma og spurt om det gikk bra med oss fordi det hadde gått av en bombe i Oslo. Jeg trodde først ikke helt på det, men husker hvor satt ut jeg ble når vi byttet over til NRK på TV-en. En bombe i trygge Norge? Og da skytingen begynte på Utøya ble 11 år gamle meg ordentlig redd. Jeg husker også at jeg tenkte at jeg egentlig hadde lyst til å melde meg inn i et politisk parti den dagen jeg fylte 13 år, men kanskje det ikke var så lurt likevel. I ettertid skjønte jeg jo at 22. juli og de grusomme tankene og verdiene som ligger bak gjør politisk engasjement ekstra viktig.

Har 22. juli 2011 hatt noe å si for ditt politiske engasjement?

– Ja. 22. juli viste meg allerede som 11-åring hvor farlig det er når ekstreme holdninger og utenforskap gjør seg gjeldene hos en person. I tillegg ble det etter hvert ekstra viktig for meg å begynne og engasjere meg politisk - selv om det var skummelt på grunn av 22. juli. Terroristen skulle ikke vinne.

Kjærlighet, samhold og fellesskap var ord som preget Norge i tiden etter 22. juli 2011. Hvor er vi nå, 10 år etterpå?

– Det var veldig fint å se hvordan vi samlet oss som nasjon etter 22. juli. Angrepet på AUF, Arbeiderpartiet og demokratiet vårt krevde en motreaksjon og at det ble møtt med disse verdiene synes jeg var veldig fint. I dag er samfunnsdebatten veldig polarisert og splittet, og stadig flere opplever et utenforskap. I tillegg lever konspirasjonsteorier og hatytringer rettet mot norske partiet og politikere generelt, men Arbeiderpartiet spesielt, i beste velgående på Internett. Det er skummelt. Jeg synes også det er synd at det etter 22. juli har vært AUF og Arbeiderpartiet selv som har måtte løfte samfunnsdebatten omkring 22. juli. Egentlig burde vi alle bidratt i mye større grad til den offentlige samtalen rundt dette - men selvsagt på AUF og Arbeiderpartiets premisser. Det er de som ble angrepet.

Powered by Labrador CMS