Hvilke politikere vil vi ha?

OppegårdsVenner ble for noen måneder siden etablert av en engere gruppe med høyere utdannelse og variert erfaring. Bakgrunnen var en økende misnøye med den utviklingen vi så i Kolbotn sentrum og den nye ledelsen der alle tidligere ledere tilsynelatende får beholde sine jobber. Etter hvert fikk vi også innspill fra personer i andre områder i kommunen som hadde etablert grupper for å synliggjøre sin misnøye med politikernes beslutninger. OppegårdsVenner har nå nærmere 300 følgere på våre facebook sider, og det har vært mange meningsytringer i både Oppegård Avis og ØB.

Vi har de siste månedene hatt en rekke møter med sentrale politikere og personer i administrasjonen. Noen er til dels lydhøre og er glad for å få informasjon fra grasrota, mens andre ser oss mer som en belastning. Det har gitt oss innsikt i prosesser der vi stiller spørsmål ved politikernes kompetanse i flere saker, - og til dels også

administrasjonen.

Lydhør

En kommunal politiker er en tillitsvalgt av og blant kommunens innbyggere og basert på et program for et politisk parti. Ville det da ikke være naturlig å være lydhør for innbyggernes reaksjoner i saker av særlig betydning for kommunen? «1410 Gamlebyen» er blitt et begrep, og politikerne har fått mye kritikk for utbyggingen av sentrum der private utbyggere etter manges mening har fått boltre seg for fritt. Vi har heller ikke møtt en eneste person som omfavner beslutningen om å legge ned generasjonsparken til fordel for en svømmehall. La meg også nevne manglende innfartsparkering som den siste i en lang rekke saker.

Men hva skjer når man blir tillitsvalgt som lokal politiker? Evnen til å lytte forsvinner, og i et godt innlegg i Oppegård Avis den 10. januar har Arne Vassbotn påpekt en rekke beslutninger fattet av høyres politikere som ikke er i overensstemmelse med Høyre sitt program og som de er valgt på. Vi registrerer også vedtak som ikke er i overensstemmelse med tidligere vedtatte kommune- og områdeplaner der man gjerne gir seg selv dispensasjon i forhold til vedtatte kommuneplaner.

Ønsker vi politikere som vi har stemt på i tillit til at de lever opp til partiets program? I stedet for å være en aktiv lyttepost for våre politiker, oppleves OppegårdsVenner som brysomme fordi vi går dem etter i «sømmene». Men samtidig har vi også truffet noen få politikere som gjerne skulle ha et nettverk utenfor politikken som viktige bidragsytere i å forstå komplekse situasjoner som politikerne skal forholde seg til.

Tillit? 

Under våre møter med våre lokale politikerne har de stadig hevdet at både sentrale og regionale politikere trekker opp rammene for dem og således begrenser deres handlefrihet. Dette gjelder blant annet fortetning omkring trafikknutepunktene for å forsvare en videre kollektiv utbygging av transport. Dette er sikkert langt på vei riktig, men det kan fort bli en unnskyldning for de beslutningene man fatter på lokalt nivå. Og det er en oppfatning blant folk vi snakker med at dette er trukket vesentlig lenger en nødvendig av våre lokale politikere. Kan det tenkes at vi har en utfordring med at enkelte lokale politikere som ser en politisk karriere videre både som fylkespolitiker og rikspolitiker? Det er mange eksempler på dette, noe som selvfølgelig kan være bra når man opptrer med en tilfredsstillende integritet og vet hvilken rolle man har.

Jeg synes det er betimelig å spørre: Har våre politikere ikke tillit til innbyggerne? Blir man plutselig så mye klokere når man blir politiker? Javel, det er selvfølgelig lett å kritisere uten at man har den fornødne innsikten, men hva med litt informasjon til og dialog med kommunens innbyggere? Det er jo dette vi i OppegårdsVenner prøver å få til, men det virker som om de fleste av de politikerne vi har møtt og som sitter i posisjon, ikke forstår. De har jo en god dialog med folket! Jammen kan politikk også gjøre blind – ikke bare kjærlighet!

Trynefaktor og kameraderi?

Det har foregått en nominasjonsprosess i de enkelte partiene den siste tiden. Dette er en uhyre viktig prosess der man bør ta hensyn til både kompetanse, kjønn og alder. Men gjør man det i tilstrekkelig grad? Faller nominasjonskomitéene for fristelsen til å utelate «brysomme» kandidater som ikke alltid har vært enige med majoriteten? Blir det ofte trynefaktor og kameraderi som vinner?

Engasjementet hos velgere flest er begrenset. Dette gjelder både riksvalg og lokale valg. Derfor er det spennende å registrere den oppslutningen som OppegårdsVenner har fått. Vi kan ikke annet enn å tolke dette dithen at politikerne ikke i tilstrekkelig grad er på linje med sine velgere. Vi får de politikerne vi fortjener, sies det. Derfor er det viktig å ha et forhold til det de enkelte partiene står for. Høyre har historisk sett vært et stabilt parti for Oppegård kommune. Men var det den gang og ikke nå? Synes vi det er til vårt beste at politikerne selger unna tomter i rakettfart for å dekke opp noe av den gjelden de påfører kommunen gjennom sin vekstpolitikk? Dette er beslutninger som er irreversible. Og dette skjer samtidig som vi fra neste år går sammen med Ski kommune som også har en betydelig gjeld.

Det er velgerne som bestemmer hvilke politikere vi vil ha. Høstens valg er kanskje det viktigste vi har hatt noen gang i vår kommune. Det er derfor vel verdt å lese de politiske programmene nøye. OppegårdsVenner kommer i alle fall til å gjøre det.