En kommune uten signalmottak

De siste årene har Oppegård kommune fått flengende kritikk for sin klønete utbyggingspolitikk og mislykkede fortetting rundt Kolbotn sentrum og andre knutepunkt, herunder forvaltningen av våre grønne lunger og arealer til rekreasjon og trygg oppvekst. Hvis ikke de folkevalgte og administrasjon i Oppegård kommune har lesevansker eller mot nok til å lese Oppegård Avis, så er det umulig å ikke fange opp de relativt sterke signalene som kommunens skattebetalere og borgere sender i retning rådhuset.

Spill for galleriet

Der finner vi en politisk ledelse og administrasjon som sender ut det ene kreative og irreversible planforslaget etter det andre, blendet av nasjonale føringer fra 2015 og glansede arkitektskisser, uten å tenke langsiktig, helhetlig, konsekvens, eller vurdere andre og ofte bedre alternativer.

Planforslagene går til høring og en storm av klager, men en høringsfrist er nesten å betrakte som et spill for galleriet, for uansett hvor mange klager og protester det kommer, så er i praksis vedtaket allerede fattet, med små modifikasjoner i beste konsekvens. Og vedtakene er irreversible, med til dels alvorlige konsekvenser.

”1410 Gamlebyen” er i ferd med å bli et begrep som vil være ettermælet til dagens folkevalgte, med et sterilt blokksentrum hvor det allerede er langt mer måkeskrik enn barneskrik. Er dette merkelappen som de ansvarlige i kommunen ønsker å ha festet i panna for evig tid? Motstanden mot kommunens pågående utbyggingspolitikk og feilslåtte fortetting rundt knutepunktene er nå så sterk at selv strutsen med hodet langt nede i bakken bør kunne reagere på det som skjer rundt seg.

Skremmende få

Til dags dato har jeg registrert skremmende få tilsvar fra Oppegård kommune i media, selv om det skal og bør være i enhver politikers DNA å ha en konstruktiv dialog med sine medborgere - både med tanke på muligheten for et mulig gjenvalg, og ikke minst den generelle troverdigheten til våre folkevalgte. Så lenge den vedtatte sentrumsplanen er et tverrpolitisk kompromiss, så er det selvsagt lett å gjemme hodet i byggegropene og skylde på nasjonale føringslinjer, samtidig som at balanseregnskapet i kommunen helst skal gå opp. Men det er heller ingen unnskyldning for at våre folkevalgte ikke skal kunne justere kursen når det hagler med gule kort, fremfor å prioritere posisjonering før både valg og kommunesammenslåing.

Likeledes er det åpenbart at pensjonister ikke bidrar det samme til felleskassen som yrkesaktive gjør i form av skatteinntekter og konsum, og dermed skurrer det enda mer når kommunen tillater utbyggere å rasere verdifulle arealer (eller ”fortette rundt kollektive knutepunkter”, som det visstnok kalles) til fordel for teglsteinskledde fuglekasser og leiligheter som kun seniorer har råd til.

Lappeteppe

Disse kollektive knutepunktene vil for øvrig ikke se noen modernisering før lenge etter 2023, på bekostning av forsinkelser med Follobanen. Rekkefølgen på kommunens utbyggingspolitikk har vist seg å være ravende feil, der fundamental infrastruktur kommer som et lappeteppe til sist.

Innen pendlerparkeringen på Kolbotn stasjon blir erstattet med rullator-parkering, så utfordrer jeg de ansvarlige i kommunen som evner å ta inn over seg signalene, om å komme med en god forklaring på sitt rasjonale i denne avisen. For det er nemlig både lov og korrekt å justere kursen når man se hvor feil dette bærer.

Lytterne ønsker en annen musikk, rett og slett, og politikere som evner å innrømme feil står mye høyere i kurs hos velgerne enn de som gjemmer seg når kritikken hagler.

Kan fikses

Det bør også forklares grundig for innbyggerne hvorfor kommunen droppet å se nærmere på det foreslåtte alternativet fra BaneNOR om å legge jernbanen i tunnel mellom Rosenholm og Solbråtan med ny underjordisk Kolbotn stasjon, og dermed for alltid kunne lukke det støyende og fysiske såret som jernbanen utgjør. Tenk bare på tomteverdien som der ville blitt frigjort.

Med Follobanens forsinkelser er det nå faktisk mulig å fikse signalfeilen og få dette inn på et riktig spor, men det fordrer evnen til å ta inn de signalene som innbyggerne for tiden bombarderer rådhuset med.