Videre i cupen etter trøble-kamp

Det hadde nemlig ikke gått mer enn to minutter av cup-oppgjøret mot KFUM, før bortelaget scoret. Den vanligvis bunnsolide sisteskansen Selma Panengstuen nølte alt for lenge med å plukke et innlegg, en «Kåffa»-spiller luktet lunta, og tuppet inn 0-1.

Ordene kalddusj, sjokkstart og keeper-tabbe er alle beskrivende, men heldigvis skulle den kommende landslagskeeperen få sin revansj.

Vi spoler raskt frem til det 83. minutt. Kolbotn har stanget og stanget mot et stadig slappere KFUM-lag, og endelig skulle det få tellende resultat. Den briljante teknikeren Eline Hegg dro med seg ballen inn i banen, og bøyde inn utligningen bak en sprellende keeper.

Stort mer skjedde ikke før dommeren blåste av etter 90 spilte minutter.

Drømmescoring

Man kunne nærmest ane hvilken vei dette bar allerede før avspark i første ekstraomgang, for Kolbotn hadde totaldominert andredivisjonslaget i store deler av ordinær tid. Scoring kunne det fort blitt allerede etter både tre, fire og fem minutter av første ekstraomgang, men avslutningene fra Martine Fenger og nevnte Hegg gikk over.

Det gjorde ikke avslutningen etter 97. minutter. Vi skal prøve å formidle øyeblikket, for det ble til slutt helt avgjørende:

KIL-keeper Selma Panengstuen har ballen i beina, etter et sjeldent «Kåffa»-angrep. Årvåkent legger hun merke til en ledig Johanne Fridlund på venstre flanke, og banker ballen i en perfekt bane mot driblevingen. I 97. minutter hadde den hjemvendte utenlandsproffen vært forbløffende anonym, men store spillere har det med å dukke opp når det gjelder og trengs. Den først touchen var bestemt og offensiv i retning KFUM-boksen. To lette touch senere var hun forbi sin opp-passer, på vei inn i banen. «SKYYYYYYYYYT» lød det fra tribunen, og som sagt så gjort.

26-åringen ladet høyreslegga og banket ballen via høyre stang og i mål. Så nydelig, så rettferdig og så deilig for Fridlund selv. Kanskje blir det til og med forløsende for at hun får ut det enorme potensialet det er lett å se at hun besitter.

– Det var deilig

Bortelaget klarte aldri å mønstre noen farlig sluttspurt, så kampen tikket kontrollert inn til en oppskriftsmessig, men krevende, seier for storesøstrene fra Kolbotn. Det burde vært mindre nervepirrende og slitsomt, men 2-1 holder tross alt i massevis for å gå videre til neste runde.

Umiddelbart etter kampslutt fikk vi huket tak i matchvinner Fridlund, som var enig i at det var en deilig scoring.

– Det var deilig å se den gå inn. Det er ikke så vanskelig å score når man får så gode baller, sier hun og titter bort på «assist-dronningen» Panengstuen.

Om det var en lettelse for oss på tribunen og for lagvenninnene, var det definitivt det for keeperen som fikk en mareritt-start på kampen.

– Jeg skal innrømme at det var godt å se den gå inn ja. En sånn feil gnager i bakhodet en stund, men jeg prøvde å legge det bak meg, smilte hun til Oppegård Avis.

Drømmer om en stadion

Glad var også Eline Hegg, som var banens klare ener, og som dermed får tre meget fortjente Oavis-stjerner etter kamp. Nå venter noen dager fotballfri på grunn av landskamper, men 21-åringen var allerede i gang med å tenke på KILs neste oppgaver.

– Nå håper vi det løsner litt for oss. Vi har utrolig mange gode spillere, og veldig mange unge gode spillere, så jeg har trua på oss fremover, glødet Hegg.

Hun hadde dessuten en klar oppfordring til Oppegård Avis:

– Du må fortsette å skrive om banene på Sofiemyr. Vi vil så gjerne spille på en ordentlig stadion på Sofiemyr kunstgress, så fortsett og skriv om det, så kanskje det skjer en gang, oppfordret den blide KIL-spilleren.

Slapp til talentene

Referatet kunne endt her, men det ville vært urettferdig mot et par av de andre KIL-spillerne. Først og fremst må vi nevne 14-åringen Ebba Niss som startet i en uvant rolle som høyreback. Det løste hun ypperlig, og hun var rett og slett bunnsolid frem til hun ble byttet ut etter 72. minutter. Da hadde hun til alt overmål avsluttet på en enda mer uvant venstreback.

Noen rosende ord fortjener også 2008-jenta Aida Berg. Hun er kanskje et hode lavere enn de fleste andre, men hun har ferdigheter som allerede oser klasse. Her har Kolbotn en sjelden fotball-juvel som må pusses godt i tiden som kommer.

Vi kunne også skrevet mer om den 16-årige midtbane-krigeren Carina Wiik Alfredsen, de solide innhoppene til både Marie Moen-Preus og Nadia Tahirukaj, de offensive bidragene til Christina Osnes-Ringen eller de bunnsolide stopperprestasjonene til Emma Braut Brunes, men det får bli neste gang.

Kom på kamp

Dette laget er faktisk utrolig lett å like, og vi sender herved en oppfordring til hjemmesittere om å møte opp og se de i aksjon på neste hjemmekamp. Det skal dessuten spilles på noe som ligner en hjemmebane, nemlig på Østre Greverud kunstgress. Merk deg 21. mai klokken 14.00.